-  Kjøpefesten truer velferden

Høyres styring av Finansdepartementet har ført til at det private forbruket har eksplodert. Men offentlig sektor er sulteforet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det mener Anders Folkestad, leder i Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon til Dagbladet. Han frykter at regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett som legges fram i dag bekrefter utviklingen.

-  Regjeringen opptrer som et russestyre. Den legger opp til at det skal brukes mest mulig penger på kortest mulig tid, sier Folkestad.I år anslås det totale private forbruket i Nasjonalbudsjettet til totalt 804 milliarder kroner, en økning på 48 milliarder kroner fra 2004.

Dobbelt så høyt

Samtidig anslås det offentlige forbruket å øke med 18 milliarder kroner, fra 370 milliarder kroner i fjor til 388 milliarder i år. Fra 1991 til 2002 var veksten i privat og offentlig forbruk nokså lik. Budsjettene i disse åra var utarbeidet av ulike mindretallsregjeringer fra Arbeiderpartiet og Bondeviks sentrumsregjering. Budsjettet for 2002 overtok dagens regjering fra Jens Stoltenberg og rakk bare å gjøre mindre endringer.Fra og med budsjettåret 2003 har veksten i det private forbruket vært dobbelt så høyt som det offentlige. Mens veksten i begge sektorer i tiåret før var om lag 3 prosent, har den de tre siste åra vært over 4 prosent i privat sektor og under 2 prosent i offentlig sektor. For 2005 er vekstanslaget 4,5 prosent i privat sektor og 1,7 prosent i offentlig sektor.

Misforhold

Dette misforholdet bekymrer lederen for UHO som organiserer de store gruppene i offentlig sektor, lærere, sjukepleiere og polititjenestemenn, til sammen ca. 250 000. Han mener den Høyre-dominerte Bondevik II-regjeringen sulteftrer kommunene. Han er også overbevist om at en romsligere offentlig økonomi vil få ned arbeidsledigheten som har bitt seg fast på et høyt nivå.

-  Mens folk flest har mer penger mellom hendene enn noensinne, må offentlig ansatte møte mange brukere av statlige og kommunale tjenester og forklare dem at vi dessverre ikke har mer å by dem. Vi har ikke midler til spesialundervisning til deres barn, eller til å ha foreldrene på sykehjem.

-  Men synes du ikke folk skal glede seg over at de har mer å rutte med?

Shoppingmekanismer

-  Jo, det kan de selvsagt gjøre fordi de har mer å kjøpe for. Det er bra med vekst i økonomien, men samtidig forventer folk at de skal ha førsteklasses skoler, sykehus, sykeheim og eldresentre. Når økonomien blir slik at de ikke får det, mister folk tilliten til statlige og kommunale tjenester og ser seg om etter private tilbud. Da settes shoppingmekanismene i sving, og de virker best for de rikeste.

-  Men vil ikke et utvidet privat tilbud bare øke mangfoldet og dermed folks valgfrihet?-  Valgfriheten vil bare gjelde et mindretall. Vi må ikke glemme at offentlige tjenester er grunnmuren i samfunnet. De handler om grunnleggende og langsiktige behov som kunnskap, omsorg og trygghet. Disse tjenestene blir skadelidende av den ubalansen som er mellom privat og offentlig forbruk.

-  Ønsker du og dine medlemmer et regjeringsskifte?-  Vi ønsker i hvert fall en justering av den økonomiske politikken. Det er ført for mye ny Høyre-politikk de siste åra.

SHOPPING-GLADE: Søstrene Hasina og Hengamah Maher er godt fornøyd med kjøpet de nettopp har gjort. Fire nye spisestuestoler skal inn i hjemmet, og de gamle ut. - Jeg skifter ting hele tida. Det jo så mye pent, også er det jo ikke så veldig dyrt, sier Hasina. I 2003 brukte nordmenn i gjennomsnitt 21 367 kroner på møbler og invetar. Utgiftene til egen bolig øker stadig.
DOBBEL VEKST: Fra og med budsjettet for 2003, har veksten i privat forbruk vært over dobbelt så høyt som veksten i offentlig sektor. (Grafikk)
BEKYMRET: Anders Folkestad.