Kjøper og kaster

I fjor kjøpte vi 76 prosent mer klær enn i 1990. Når klærne blir billigere, er det også lettere å kaste dem.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Vesten presser prisene på importklær ned. Det er med på at klessalget øker her til lands.

-  Jeg handler konstant, det blir nok altfor mye, sier Nadia Bach (19). Dagbladet treffer Nadia og Tina Jacobsen (24) på Hennes & Mauritz i Oslo sentrum.

-  Jeg kjøper nok klær og sko for ca. 3000 i måneden, sier Nadia.

Mer import

Norge importerte 76 prosent mer klær i fjor enn hva vi gjorde i 1990, ifølge tall fra Konsumprisindeksen hos Statistisk sentralbyrå og Framtiden i våre hender.

-  Det produseres ubetydelige mengder klær i Norge. Det vi importerer, er det vi bruker. Nesten alt importeres fra utviklingsland og Øst-Europa, sier prosjektansvarlig Guri Tajet i Framtiden i våre hender.

-  I dag ligger det enormt med klær på kjellere og loft. Tidligere var det klær til hverdag og klær til fest. Nå er det forskjellige typer hverdager og forskjellige typer fester. Klærne blir billigere og folk har relativt god råd, og det slår ut på salget, sier forbruksforsker Eivind Stø ved Statens institutt for forbruksforskning. Klærne våre var hele 43 prosent billigere i fjor enn de var i 1990.

-  Vesten har presset klesprisene veldig på verdensmarkedet, og klærne vi kjøper, er stort sett produsert i den delen av Asia der det til enhver tid er billigst for Vesten å kjøpe, sier Stø.

 HANDLER HELE TIDA: -  Jeg handler hele tida og bruker ca. 3000 kroner på klær og sko i måneden, sier Nadia Bach (19) fra Tjøme. Hun og venninna Tina Jacobsen (24) er på Hennes & Mauritz i Oslo. Foto: Hans Arne Vedlog
HANDLER HELE TIDA: - Jeg handler hele tida og bruker ca. 3000 kroner på klær og sko i måneden, sier Nadia Bach (19) fra Tjøme. Hun og venninna Tina Jacobsen (24) er på Hennes & Mauritz i Oslo. Foto: Hans Arne Vedlog Vis mer

Når klærne blir billigere, er det også lettere å kaste dem.

-  Når det er så billig, så er det ikke så farlig å gjøre noen feilgrep. Det styrker impulshandlingen hos folk, sier Stø.

-  De fleste unge handler på for eksempel Hennes & Mauritz. Her er det billig, og da tenker folk at jeg kan jo bare kaste det, sier Nadia.

Gir til Fretex

Bomullsplukkeren og fabrikksyersken må få mer av kleskaka, og forbruket vårt må ned av hensyn til miljøet, mener Framtiden i våre hender (FIVH).

-  Kundene bør spørre hvor klærne kommer fra, etterspørre økologiske klær og tenke kvalitet framfor kvantitet. Vi bør også gi til kjeder som Fretex og kjøpe brukt selv, sier Guri Tajet i FIVH.

Henrik Mjaaland (31) kaster ikke brukbare klær og ting. Vi treffer ham på Fretex på Grünerløkka.

-  Selv handler jeg ikke så mye klær, men jeg ser jo at klær er veldig billig og at folk handler i billigbutikkene. Det er vel som med alle andre trender her i landet; vi bruker bare mer og mer, sier Mjaaland og setter en eske fra seg hos ekspeditør Martine Loftesnes. Hun sier at det ikke bare er brukte klær og ting som kommer inn.

-  Det hender stadig at vi får inn helt nye klær som folk ikke har brukt i det hele tatt.

GÅR FOR BRUKT: Henrik Mjaaland.