Kjøpt og betalt?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Professor i historie Terje Tvedt har skrevet ei viktig bok, som inngår i maktutredningen, om utviklingshjelp, utenrikspolitikk og makt. I boka retter Tvedt søkelyset mot framveksten av en elite som forvalter norske bistandsmilliarder og en stadig mer sentral del av norsk utenrikspolitikk: internasjonalt freds- og forsoningsarbeid. Med et imponerende faktatilfang serverer Tvedt slående eksempler på hvordan denne nye norske samfunnseliten unndrar seg et kritisk søkelys. Tvedt illustrerer konkret hvordan politikere og presse svikter sine kontrollerende roller overfor et norsk «godhetsregime».
  • Norsk presse, herunder Dagbladet, kan opplagt kritiseres for utilstrekkelig dekning av en ny samfunnselite. Det dokumenterer Tvedt, men så går han mye lenger. Pressens ukritiske holdning forklares med at noen journalister er kjøpt og betalt. Og Tvedts kroneksempel er Dagbladet. Tvedt trekker spesielt fram et eksempel der en av Dagbladets journalister skal ha mottatt direkte pengestøtte fra Utenriksdepartementet for å reise med utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson. Det gjøres et vesentlig poeng av at samme journalist spilte en sentral rolle i «avisens kampanje mot korrupsjon og de tette nettverkene mellom politikk og næringsliv».
  • Tvedt mer enn antyder altså at Dagbladets journalist er korrupt. Historien hadde vært god, hadde den vært sann. Men det er den ikke, noe Dagbladet har dokumentert for ham. I Dagbladet gjør vi feil, stadig vekk. Men vi beklager våre feil når de dokumenteres. Tvedt derimot, nekter for feil. Til fagbladet Journalisten sier han at han kan ha vært litt upresis. Å feilaktig anklage en journalist for å ha mottatt penger for å skrive en artikkel, handler ikke om presisjonsnivå. Det er en grov og injurierende feil. Vi konstaterer at professor Terje Tvedts krav til egen presisjon i omtalen av Dagbladet står til stryk når det gjelder elementær journalistisk metode. Dersom nivået er representativt for Tvedts krav til presisjon i bokas øvrige deler, blir det også et spørsmål om Tvedts troverdighet. Det beklager vi faktisk, for denne boka anså vi som viktig.