Kjøpte 30-skip - 16 forliste

På begynnelsen av 1970-tallet fikk skipsreder Lars Rej Johansen bygd 30 søsterskip i Øst-Tyskland. Blant dem «Kongstind». Over halvparten av disse lasteskipene er nå forlist.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I ulykkene, som har utslettet eller ødelagt 16 søsterskip i løpet av 30 år, er minst 15 personer omkommet.

Det viser en oversikt som Berge og Vegstein Skipsfoto har utarbeidet for Dagbladet. Firmaet har gjennom flere år laget «rulleblad» over et tusentall norske og utenlandske skip - deriblant samtlige 30 i den såkalte «Europa-typen» som ble levert den norske rederen mellom 1969 og 1973.

Det er skremmende lesning - fra første forlis der «Gatt» sank utenfor Hirtshals i 1972, og fram til «Kongstind» gikk ned med fire mann i Hustadvika natt til søndag.

- Vil undersøke

Sjøfartsinspektør Svein Olsen, som nå gransker «Kongstind»-ulykken, er overrasket over og svært interessert i Dagbladets opplysninger.

- Antall ulykker og forlis virker unormalt høyt. Jeg vil be Sjøfartsdirektoratet se nærmere på hvorfor så mange søsterskip er gått ned. Kanskje kan det hjelpe oss til å forstå hva som skjedde med «Kongstind» natt til søndag, sier Olsen.

Foreløpig har han ikke noe nytt å melde om «Kongstind»-ulykken, men antyder en kombinasjon av to forhold:

- Lasten kan ha forskjøvet seg, samtidig som lukedekslene er blitt slått av på grunn av hard sjø.

Ser likhetstrekk

Også Rolf Sæther er overrasket over at 16 av 30 skip av «Europa-typen» er forlist. Sæther satt som administrerende direktør i Norges Rederiforbund inntil han pensjonerte seg sist sommer.

- En meget høy tapsprosent for en skipsklasse. Skip skal ikke gå ned. De er bygd for å flyte. Min umiddelbare kommentar er at disse skipene kan være svært følsomme for feillasting, og muligens mangler de robuste nok luker. Det blir interessant å kartlegge eventuelle likhetstrekk, sier Sæther.

- Men et skip som «Vatnanes» forsvant på åpent hav med seks mann i mars 1973 - da er det kanskje ikke enkelt å fastslå årsaken?

- Hvis et skip forsvinner på åpent hav, tenker jeg umiddelbart på tre ting: at lasten kan ha forskjøvet seg, at skipet kan ha vært spesielt sårbart for ubalanse, eller at lasteluker kan ha blitt slått inn. Med andre ord det samme som man antar har skjedd med «Kongstind».

«Paragrafbåter»

De 30 skipene som skipsreder Lars Rej Johansen kontraherte fra 1969 til 1973, var de eneste i sitt slag. De ti første - Rej Johansen kaller dem «Europatypen 1» - var enkeltdekkere med en bruttotonnasje på 199 tonn eller 299 tonn.

De 20 siste hadde de samme bruttotonnasjene, men var utstyrt med to dekk. Rej Johansen kaller dem «Europatypen 2».

Men på 70-tallet ble skipene kjent under et helt annet klengenavn. De ble kalt «paragrafbåter».

Skipene skal ha blitt pint ned i vekt for å unngå å bli klassifisert som større skip. Det var dyre avgifter knyttet til mannskap og sikkerhet.

Svein Olsen og Rolf Sæther husker begrepet «paragrafbåter». Sistnevnte sier det slik:

- Begrepet var godt kjent på 70-tallet. Eiere av «paragrafbåter» kom økonomisk gunstigere ut ved å presse tonnasjeverdien rett under grensen for det tillatte.

- Oppfattet du denne måten å bygge skip på som en trussel mot sikkerheten?

- Det vet jeg ikke nok om. Men vi hadde et annet fenomen på den tida, nemlig skipsbygging i såkalt «high tension»-stil. Noen verft benyttet tynnere stål enn tidligere, og reklamerte med at de tålte mer. I realiteten viste det seg at skipene både rustet og forulykket mer enn andre skip, hevder Sæther.

Lars Rej Johansen er blitt 80 år. Han la ned virksomheten for fire år siden, men var en meget stor aktør for 30 år siden, med 40 ansatte i virksomhet i rederiet og mannskap om bord på 20 skip.

Stolt

Rej Johansen er stolt av begrepet «paragrafbåter»:

- Det er en utmerket betegnelse. Skipene ble bygd for å komme innunder regler for hvor stort mannskap man trengte om bord. Men paragrafene vi omgikk, hadde ingenting med skipenes sikkerhet å gjøre. Jeg hadde inspektører som bodde ved verftene og inspiserte arbeidene i Øst-Tyskland i hele byggeperioden. Skipene ble bygd i forhold til høyeste klasse i Norsk Veritas, de var klarert for å kunne gå overalt i verden. Den norske skipskontrollen var til stede ved hver overtakelse. Alle skip ble godkjent uten anmerkninger. «Europa-typen» var og er meget gode lasteskip, sier Lars Rej Johansen til Dagbladet.

- Men 16 av 30 er ikke lenger i drift, som følge av at de ligger på havets bunn, er opphogd eller slept til land?

- Det forbauser meg. Jeg tror det knapt. Uansett kan jeg ikke tenke meg at det finnes noen sammenheng. Ethvert forlis har sin sjøforklaring. Jeg er sikker på at forsikringsselskapene ville ha reagert for lenge siden dersom noe var mistenkelig. Noen av ulykkene husker jeg. De hadde de forskjelligste årsaker. Ikke minst menneskelig svikt, hevder Lars Rej Johansen.

FIRE DØDE: «Kongstind» havarerte ved Hustadvika i Møre og Romsdal nattt til 5. januar.
FORLIST: «Frisnes»
FORLIST: «Albenny»
FLYTER: «Norbar»
FORLIST: «Seines»
FORLIST: «Tanja»
GRUNNSTØTTE: «Anntoro»