Kjør sak mot Norsk Hydro

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Enkelte ledere i norsk næringsliv lærer aldri. Derfor kjenner de ikke grådighetens grense. Styret og toppledelsen i Norsk Hydro inneholder en rekke personer av denne kategorien. Uten å spørre eiere og generalforsamling vedtok styret å gi 35 sjefer 210 millioner kroner som kompensasjon for bortfall av opsjonsavtaler. Det innebar at de fikk betalt for opsjoner som ennå ikke var innløsbare, at de fikk innbakt en antatt verdistigning fram til 2012 og at fikk utbetalt langt mer enn selskapets egen grense for opsjonsgevinst.

Fremtredende jurister hevder hele avtalen kan være ulovlig fordi den ikke ble lagt fram for selskapets generalforsamling og godkjent der. Folketrygdfondet og Storebrand, begge store Hydro-aksjonærer, gransker nå om milliongaven til sjefene er lovlig. Hvis disse aksjonærene finner at den er i strid med loven, vil vi sterkt oppfordre dem til å ta saken til retten. Det vil være en stor fordel om det foretas en rettslig avklaring i et så viktig spørsmål.

Saken har også en politisk side. Statlig eierskap er aldri lett fordi det kan oppstå konflikt mellom staten som kontrollmyndighet og staten som aksjonær. For å minimalisere denne motsetningen er det av avgjørende betydning at staten velger gode styrerepresentanter. Det bør velges personer med høy integritet, dokumenterte faglige evner, politisk forståelse og evne til å tenke langsiktig og strategisk. Det har dessverre ikke alltid vært tilfelle. Statsministeren selv viste dårlig dømmekraft da han ville ha fallskjermspesialisten Johan Fredrik Odfjell som styreleder i Statoil.

Hydros styreleder, Jan Reinås, har gjennom håndteringen av opsjonsavtalene vist at han ikke har de nødvendige kvalifikasjonene. Tida er inne for å gjøre skifter i selskapets styre, om nødvendig ved at det innkalles til ekstraordinær generalforsamling. Dens første oppgave bør være å vurdere om Hydro er tjent med å ha Eivind Reiten som selskapets toppleder.