Beskyldningene hagler mot Hellas' myndigheter etter at den amerikanske storavisa The New York Times har publisert en oppsiktsvekkende video, filmet av en østerriksk aktivist på øya Lésvos:

En gruppe på tolv asylsøkere - blant dem flere småbarn, den yngste en seks måneder gammel baby - blir kjørt i en umerket hvit varebil til et fjerntliggende sted på øya. Der blir de tvunget om bord i en RIB av maskerte menn.

RIB-en frakter asylsøkerne til et gresk kystvaktskip, som tar dem med til havs. Der blir gruppen av menn, kvinner og barn satt på en gummiflåte og overlatt til seg selv. De tolv driver rundt i Egeerhavet til de blir plukket opp av den tyrkiske kystvakta.

«La meg forsikre om at Hellas anser de angivelige 'pushbackene' som en fullstendig uakseptabel praksis.» Anna Korka, Hellas' ambassadør til Norge

- Begår forbrytelser

- At dette foregår, har jeg visst lenge. Men jeg ville gjøre så gode opptak at det ikke lenger lar seg gjøre å nekte for og lyve om dette, sier videoens opphavsmann Fayad Mulla til Dagbladet.

Mulla leder det venstreradikale østerrikske partiet Der Wandel (Skiftet) og har i årevis deltatt i hjelpearbeid på Lésvos. Han er klar på hva materialet han har delt med New York Times, viser:

- Opptakene kan ikke misforstås. Nå vet alle at den greske staten, det greske politiet og den greske kystvakta begår forbrytelser av største alvorlighetsgrad.

Han fortsetter:

- Nå vil det vise seg om den greske rettsstaten ennå fungerer, og om EUs institusjoner og de andre medlemslandene fremdeles har anstendighet.

- Under gransking

Anna Korka, Hellas' ambassadør til Norge, skriver i et lengre brev til Dagbladet, som svar på Mullas anklager:

- Jeg kan opplyse at denne hendelsen allerede er under grundig gransking av relevante greske myndigheter.

Ambassadøren skriver videre at hun ikke har anledning til å kommentere innholdet i eller utfallet av den pågående etterforskningen. Men fortsetter:

- La meg forsikre om at Hellas anser de angivelige «pushbackene» som en fullstendig uakseptabel praksis, og alltid undersøker klager knyttet til dette.

Hun forsikrer samtidig om at Hellas overholder sine internasjonale forpliktelser.

• Les resten av ambassadørens svar lenger nede i artikkelen

I et intervju med CNN denne uka uttaler statsminister Kyriakos Mitsotakis at han tar den dokumenterte hendelsen «svært alvorlig», og beskriver videoen som «nedslående». På spørsmål om Hellas med overlegg deltar i «pushbacks», er svaret:

- Absolutt ikke.

- Uten nåde

The New York Times har verifisert Mullas video og funnet at hendelsen fant sted 11. april. De har også sporet opp asylsøkerne i den tyrkiske kystbyen Izmir, hvor de tolv - fra Eritrea, Etiopia og Somalia - avventer sin videre skjebne.

- Vi forventet ikke å overleve den dagen. Da de satte oss på flåten, var det uten nåde, sier babyens mor, 27-årige somaliske Naima Hassan Aden.

Aden forteller at hun og sønnen, Awale, flyktet fra den somaliske småbyen Jilib, som ligger i et område kontrollert av islamistmilitsen al-Shabaab. De to kom i land på Lésvos etter å ha blitt fraktet dit av menneskesmuglere, og tilbrakte natta utendørs før de ble anholdt av maskerte menn.

Aktivister og journalister har i årevis hevdet at Hellas' myndigheter på ulovlig vis «dytter» flyktninger og migranter som dukker opp i landet, tilbake - som regel til Tyrkia, gjerne på gummiflåter til sjøs.

Greske myndigheter har gjentatte ganger hardnakket nektet for dette, og det har manglet bevis på praksisen. The New York Times ser på Mullas video som et gjennombrudd.

«Videoen kan være det mest knusende beviset hittil på deres [Hellas'] brudd på internasjonale lover og EU-regelverk for hvordan asylsøkere skal behandles», skriver storavisa.

Vil ha gransking

FNs høykommissær for menneskerettigheter beskriver videoen som «urovekkende» og oppfordrer til en gransking av hendelsen, i tillegg til nærmere overvåking av grenseområdet mellom Hellas og Tyrkia.

- Alle har krav på beskyttelse fra slik behandling, sier høykommissærens talskvinne Ravina Shamdasani til nyhetsbyrået AFP.

Materialet er nå overlevert til tre høytstående tjenestemenn i Europakommisjonen. De har uttrykt bekymring og sagt at de akter å ta opp saken med sine greske motparter, ifølge The National Herald, ei avis for grekere i utlandet.

Anitta Hipper, Europakommisjonens talskvinne for migrasjon, understreker at Hellas fullt og helt må overholde sine plikter i henhold til EUs asylregler samt internasjonal lov.

Ylva Johansson, EU-kommissær for indre anliggender, ber Hellas om en «fullstendig og uavhengig» gransking av hendelsen, ifølge Reuters.

Allerede på land

Tidligere dokumenterte «pushbacks» har foregått til sjøs, hvor Hellas' myndigheter framholder at de på lovlig vis kan hindre udokumenterte flyktninger og migranter i å komme inn på gresk territorium.

Den nye videoen dokumenterer derimot at asylsøkerne allerede befinner seg på den greske landjorda, og dermed også i EU. Ifølge internasjonale bestemmelser som Genèvekonvensjonen av 1951 (om flyktningers rettigheter) kan de ikke summarisk sendes ut igjen.

Videoen dukket opp bare to dager før det greske valget, og kunne potensielt vært uheldig for sittende statsminister Kyriakos Mitsotakis fra høyrepartiet Nytt demokrati, som nært assosieres med den gjeldende asylpolitikken.

Men velgerne lot seg tilsynelatende ikke affisere, og Nytt demokrati vant valget med rundt 20 prosentpoeng ned til nærmeste utfordrer, venstrepartiet Syriza. Det blir imidlertid nyvalg, ettersom Nytt demokrati ikke fikk rent flertall - men Mitsotakis kaller resultatet like fullt «et politisk jordskjelv».

- Den greske offentligheten har vist seg å være upåvirket når det gjelder denne saken. Regjeringens posisjon kan godt være fiendtlig, men den har også vist seg å være en stor suksess, sier Yannis Tsirbas, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Aten, til The Guardian.

- Holdt løftet

Statsminister Mitsotakis besøkte Lésvos i valgkampinnspurten, og gjorde et stort poeng ut av nettopp den strenge asylpolitikken. Han uttalte at han hadde holdt løftet om å beskytte Hellas' land- og havgrenser.

- Jeg er særlig stolt over at jeg klarte å holde mine forpliktelser overfor lokalsamfunnene til å løse dette problemet. Vi har innarbeidet en streng, men rettferdig migrasjonspolitikk. Vi beskyttet vårt lands grenser både på land og til havs, og reduserte ulovlige ankomster med 90 prosent. Vi beviste at sjøen har grenser, og at de grensene kan og må voktes, sa han til velgerne.

Framtida er uviss for flyktningene og migrantene på mottakssenteret i Izmir. De har anledning til å søke om asyl der, men:

- De søker, men søknadene blir avslått, sier Özge Oguz, en advokat som jobber med folk på senteret, til The New York Times.