Kjørte tre kilometer før de oppdaget at én bil manglet

Kjøretøyene måtte holde stor avstand på grunn av dårlig sikt. Så forsvant den bakerste bilen fra sambandet.

KRATER: Her ble fire norske soldater drept i Afghanistan. På grunn av dårlig sikt kjørte bilene tre kilometer før de oppdaget at det siste kjøretøyet manglet. Foto: Asgeir Brekke / Forsvaret
KRATER: Her ble fire norske soldater drept i Afghanistan. På grunn av dårlig sikt kjørte bilene tre kilometer før de oppdaget at det siste kjøretøyet manglet. Foto: Asgeir Brekke / Forsvaret Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

||| REITAN/OSLO (Dagbladet): De norske soldatene var på vei tilbake fra et oppdrag i Ghalbala i Faryab-provinsen da det smalt. Veien var dårlig og tørr, og støvet så mye at bilene i kolonnen til slutt ikke kunne se hverandre. Sikten ble så dårlig at de bare hadde kontakt via radiosamband.

Seks kjøretøyer kjørte foran de fire norske soldatene Christian Lian, Simen Tokle, Andreas Eldjarn og Trond André Bolle. Likevel var det deres bil — som kjørte sist i kolonnen — som ble rammet.

Med dårlig sikt på den støvete veien fortsatte kolonnen i mellom 40 og 60 kilometer i timen, uten visuell kontakt med hverandre. For å unngå å kjøre inn i hverandre holdt kjøretøyene stor avstand. Pansringen dempet all lyd fra utsiden, og det var derfor ingen av de andre i kolonnen som oppdaget den enorme eksplosjonen som slukte det siste kjøretøyet. Først etter to til tre kilometer oppdaget de at det bakerste kjøretøyet manglet.

Trodde triviell årsak lå bak «De besluttet å snu med ett kjøretøy for å kjøre tilbake å sjekke hva som hadde skjedd. Dette kjøretøyet kjørte 8-900 m tilbake uten å oppdage noe, og returnerte så til resten av gruppen. De besluttet å snu hele kolonnen og kjøre tilbake. Sjefen for styrken trodde på dette tidspunktet at det var en triviell årsak til at bakre kjøretøy manglet. Grunnen til dette var at ingen i kolonnen hadde hørt noe smell eller sett noe som kunne tyde på et angrep,» står det i rapporten.
 
Men den grusomme virkeligheten skulle vise seg å være en annen.

FØR DE REISTE:
Bildet viser fra venstre Andreas Eldjarn, Trond Andre Bolle, Simen Tokle og Christian Lian foran kjøretøyet de benyttet, en Iveco Light Multirole Vehichle. 
Foto: PRT Meymaneh / SCANPIX
FØR DE REISTE: Bildet viser fra venstre Andreas Eldjarn, Trond Andre Bolle, Simen Tokle og Christian Lian foran kjøretøyet de benyttet, en Iveco Light Multirole Vehichle. Foto: PRT Meymaneh / SCANPIX Vis mer

Synet som møtte soldatene kan neppe ha vært i nærheten av trivielt.

Kunne sprengt en stridsvogn Veibomba besto av mellom 12 og 25 kilo eksplosiver med flere 107mm raketter og 152mm granater. Dagbladet får opplyst fra oberst Steinar Hannestad, som har ledet gruppa som la fram rapporten, at denne veibomben også ville sprengt en stridsvogn i lufta.
 
Dagen før hadde styrkene vært på møter med lokale ledere for å se på muligheter for å utbedre den utsatte veien. Sammen med en amerikansk ingeniøroffiser hadde de om lag 15 stopp langs veien dagen før den fatale veibomba gikk av. Da de til slutt gikk ut av kjøretøyet kvelden før for å klarere området for mulige veibomber ble de angrepet av opprørere som skjøt på dem med håndvåpen.

- Døde ikke forgjeves Rapporten konkluderer med at planlegging, gjennomføring og oppfølging er helt i tråd med gjeldende prosedyrer. Hannestad mener utførelsen av oppdraget er slik oppdrag skal utføres: i samarbeid med afghanere.

«Utførelse av oppdraget har i alle ledd blitt gjennomført på en særdeles profesjonell måte i en ekstrem situasjon,» står det.

De fire drepte døde ikke forgjeves, mener utvalget. De skriver at det under oppdraget var god stemning under møtet med lokale ledere. På møtet ble det blant annet underskrevet en avtale for avgivelse av landområde for bygging av en helseklinikk.

Veibomben (IED)

• IEDen var en trykkutløst type som bestod av en trykkplate som fungerte som avfyringsbryter, en batteripakke for strømtilførsel, armeringskabel, detonator og sprengladning.
• Sprengladningen bestod mest sannsynlig av et ukjent antall 107mm raketter og 152mm granater. Disse granatene har hhv 4,9 kg og 6,7 kg sprengstoff pr granat.
•Etter funn av splinter fra raketter, granater, kraterets størrelse (3m i dia og dybde 90cm) og skaden på kjøretøyet, er ladningen av erfaringsgruppen anslått til å være mellom 12 og 25 kg.
• Ladningen var plassert midt i veien, mens trykkplaten var plassert i venstre ytterkant av krateret. Da kjøretøyets venstre forhjul traff trykkplaten var ladningen midt under bilens kabin. Dette er ingen ny taktikk, men meget effektiv sett fra AAFs side.
• Basert på tidligere funn er dette en vanlig størrelse på IEDer i området.
• Trykkplaten ble funnet rimelig inntakt i skråningen til venstre for krateret sett mot SØR. Trykkplaten var 34 cm lang og 6 cm bred. Hele trykkplaten var pakket i brunt innpakningspapir som var teipet sammen. • Den elektriske kabelen var festet i enden av trykkplaten.
• Grunnforholdene på angrepsstedet var hardpakket jord og stein som var meget vanskelig å grave i.
• Det er stor sannsynlighet for at IEDen har vært gravd ned flere dager tidligere, og veibomben ble armert rett i forkant av angrepet.
• På bakgrunn av foto fra stedet og forklaringer fra involverte, var det umulig å se at noe var nedgravd på åstedet. Veiens beskaffenhet tilsa også at det var meget vanskelig eller umulig å oppdage at noe var gravd ned i veien.
Kilde: Veibomberapporten

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer