Klagekoret

At Norge som nasjon fremdeles består etter at operaen havnet i Bjørvika, er et sant under.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Jo, nettopp nå da champagnerusen og bakrusen etter helgas storslagne åpning er over, ja, da er tiden kommet for å mimre om hva som egentlig ble sagt om det å bygge en opera i Bjørvika. Landets ledende kulturpersonligheter var, som vi alle husker, unisont for Vestbanen, og i årelange debatten manglet det ikke på advarsler mot Bjørvika.

La oss starte med tidligere kulturminister Lars Roar Langslet. Vi som måtte følge evenementet fra sofaen lørdag kveld, kunne se ham sitte i salen og klappe ydderst fornøyd, men hva har ikke han sagt? I oktober 1992 sa han blant annet: «Er landet og hovedstaden tjent med at en opera legges til et område som i overskuelig fremtid vil være en blanding av trafikkmaskin og betongørken, på solid avstand fra byens kulturelle sentrum?» Seinere sa han: «De som drømmer om at en ny opera skal vitalisere ørkenen Bjørvika, bør få et annet spørsmål: Har den vitalisert miljøet på Youngstorget i de snart 40 år den har ligget der? Den eneste vitalisering jeg har merket, er at risikoen øker for å bli slått ned av fylliker».

Daværende kulturjournalist Hans Rossiné skrev følgende i Dagbladet i 1997: «Man bygger ikke en ny opera på et sted der ingen ferdes, som ingen aner strukturen og utseende på om ti år og som har vært et skjelvende og surklende sumplandskap fra tidenes morgen». Daværende byplanlegger Peter Butenschön uttalte følgende i 1998: «Bare på jappetidens aller høyeste punkt trodde man at eiendomsinteressenter ville satse i Bjørvika. I dag vil de ikke det». Også operasjef Bjørn Simensen kastet seg inn i klagekoret: «I Bjørvika får vi sikkert noen naboer om 40-50 år, men det er tross alt på Vestbanen folk vil ferdes». Operasanger Knut Skram uttalte følgende i 1993: «Ved å legge operaen i Bjørvika, vil den ikke stå ferdig før i år 2025, og det vil i tilfelle være etter min tid». Men satt ikke Skram i salen, da? Jo, så sannelig. Det samme gjorde Carl I. Hagen, som har gjort det han har kunnet for å stanse operaen. Så seint som i juni 2002 sa han: «Jeg tror ikke det blir ferdig noen opera i Bjørvika i 2008». Hah!

Til slutt et par prinsipielle surpomper. Eksanarkisten Christian Vennerød sa det på følgende vis: «Operaen er et museum for dem som ikke fikk med seg det som skjedde da overklassen satt og kjedet seg i knebukser og parykk for 300 år siden.» Og Erling Lægreid i NRK, verdens eneste lisensfinansierte surpomp: «Vi har ikke bruk for ny opera. Et tempel for fintfolk som sitter der i blådressen sin. Og sover!»

Nei, vi har ikke glemt folket, og det slipper til med to utvalgte leserinnlegg: «Bjørvika-tomten ved Akerselvas utløp, som består av leire, gjørme, giftstoffer og kloakk, ansamlet gjennom generasjoner, er det tydeligvis ikke tatt noe som helst hensyn til under planleggingen. Det seirende operautkast likner et atomkraftverk».

Og det siste:

«Kulturministeren sier at vi trenger et operabygg for å vise verden at vi er en kulturnasjon. Kulturnasjon? Vi trenger ærlig talt et operabygg like mye som vi trenger en kvise i podex!»

Podex er altså bakenden. Som en avsluttende kommentar til alt det ovenstående: «Tum podex carmen extulit horridulum». Som på norsk da blir: «Da framførte endetarmsåpningen en fryktelig sang».