Klampen om foten

Jan Davidsen er ikke med i arbeiderbevegelsens innerste klikk, selv om han leder Norges største fagforbund, sitter i LOs sekretariat, Ap's sentralstyre og møter i samarbeidskomiteen mellom LOs og Ap's ledelse. Til gjengjeld har han drag på damene og bygger mektige allianser utenfor LO.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det kan se ut som om brannmannen fra Bergen representerer en klamp om foten for den øvrige ledelse, som ønsker «modernisering» og internasjonalisering i et større tempo enn Davidsen og hans forbund. Kommuneforbundet med dets 240000 medlemmer er i manges øyne nærmest fundamentalistisk i sin kamp mot privatisering og konkurranseutsetting. Selv mener forbundet det er mer enn villig til fornyelse.

  • Etter valget har Ap-leder Thorbjørn Jagland pekt på behovet for omstillinger i kommunene. Han vil ha større lokalt mangfold og større valgfrihet for brukerne. Grete Knudsen mener Ap må bryte de mangeårige formelle båndene mellom partiet og Norsk Kommuneforbund, og for så vidt også med andre LO-forbund. «Jeg er ikke sikker på at slike samarbeidsavtaler tjener partiet,» sa hun til Bergens Tidende i forrige uke. Hun mener utgangspunktet for slike avtaler er at de må være til brukernes beste. Få dager seinere etterlyste stortingsrepresentant Torstein Rudihagen (Ap) i et intervju med Aftenposten en mer positiv holdning til omstilling blant kommuneansatte. Hans erfaring som ordfører var at kommuneansatte var motstandere av enhver forandring, alt fra å flytte pult til å få andre arbeidsoppgaver. Rudihagen mener det må en helt annen kultur til i offentlig sektor, ikke minst av hensyn til de ansatte selv.
  • Mens partiet ønsker å frigjøre seg fra sin ideologiske partner innenfor arbeiderbevegelsen, inngår Davidsen og hans forbund nye allianser med krefter utenfor LO. På en konferanse på Hafjell i Øyer under valgkampen, kom nyheten om at Kommuneforbundet sammen med fem andre organisasjoner i offentlig sektor {ndash} flere av dem utenfor LO {ndash} hadde gått sammen i en allianse «For velferdsstaten». Sammen med Helga Hjetland i Norsk Lærerlag (frittstående), Bente G.H. Slaatten i Sykepleierforbundet (AF), Tove Stangnes i helse- og sosialarbeiderforbundet (YS), Turid Lilleheie i Norsk Tjenestemannslag og Oddrun Remvik i Fellesorganisasjonen (LO) stiller Kommuneforbundet seg i spissen for en folkebevegelse på en halv million medlemmer. Ingen liten maktfaktor i norsk arbeidsliv. Og dens formål er å bekjempe markedskrefter, deregulering og privatisering. Daglig leder i alliansen, Asbjørn Wahl, har sagt at målet er «å endre det politiske klimaet i Norge slik at langt flere politikere og velgere får tilbake troen på at det faktisk er mulig å styre dette landet».
  • Lenge før denne alliansen så dagens lys, har Kommuneforbundets ledelse flørtet åpenlyst med Sp-ledelsen. Da Senterpartiet arrangerte globaliseringskonferanse i fjor høst, var Davidsen og lederen for den nye alliansen, Asbjørn Wahl, foredragsholdere. Davidsen og Senterpartiets Per Olaf Lundteigen har også i mange andre sammenhenger stukket hodene sammen.
  • Mens globalisering i utkastet til Ap's programdebatt blir omtalt som en prosess som kan gi arbeiderbevegelsen «handlingsrom for politiske krefter», finner vi på Kommuneforbundets hjemmeside «13 teser om globalisering» som konkluderer med at globalisering foregår «fullstendig på premissene til finanskapitalen og de multinasjonale konsernene». Sammen med Norsk Lærerlag finansierer Kommuneforbundet allerede det tverrpolitiske Forum for systemdebatt, hvor Davidsen selv sitter i rådet. Det kan vanskelig forstås på annen måte enn at han er interessert i å diskutere disse spørsmålene i andre fora enn i sin egen arbeiderbevegelse.
  • Foreløpig er det mer snakk om en latent konflikt om ideologiske spørsmål enn åpen konfrontasjon. Men Davidsen har større makt enn observatørene tillegger ham. Han spytter årlig 30 millioner kroner av medlemmenes penger inn i LOs kasse, uten egentlig å være så avhengig av LOs sentrale ekspertise. Han leder det forbundet som vokser sterkest i offentlig sektor. Han veltet EU-avstemningen for ja-sida da hans medlemmer sørget for LOs «nei» på den ekstraordinære kongressen i 1994. Og han har et formidabelt drag på damene - i offentlig sektor.