Klamrer seg til stresskofferten

Den norske karrieremannen har myknet - ingen tvil om det. Men blant en solid minoritet henger rester fra 50-åras tankegods igjen: Disse setter høyere lønn foran mer tid med familien. Lar kona ta barna og husarbeidet. Og på arbeidsplassen har han mindre respekt for sjefen - hvis hun er kvinne.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Og fremadstormende karrierekvinne, bit deg merke i dette: Ingen i Dagbladets mannsundersøkelse er villig til å ta over barna og gryteklutene mens kona satser på jobben.

Korrekt flertall

Men fortvil ikke: De fleste norske arbeidsmenn vet godt hvilke holdninger som er politisk korrekte mot slutten av det 20. århundre: Derfor er åtte av av ti rørende enig om at de godt kunne tenke seg en kvinnelig sjef. Tåredryppende blir det også når ni av ti vedgår at kvinnen har samme behov for yrkeskarriere som menn. Og familien, da: Seks av ti ser for seg full likestilling. Mannen og kvinnen har like krevende jobber og deler på husarbeid og barnepass. Og Dagbladets mannsundersøkelse viser at bare hver tredje mann ranker jobben som det viktigste i livet, mot at tre av fire synes familie og samliv er viktigst. Så utvilsomt: Noe er - i likestillingens navn - skjedd i løpet av de siste 30 åra.

Men er det noen bombe?

Mer interessant: Glansbildet slår sprekker i kantene. Hvem er disse som nekter å rikke seg fra 50-åras rollefordeling?

Kvinne - holdt!

For hva slags lærdom er dette, tre tiår etter kvinnekampens morgen?:

Nesten hver tredje mann synes kvinnen skal ha en mindre krevende jobb enn mannen og ta hovedansvaret for hus og barn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Synet støttes oftere av faren og ektemannen enn av samboeren og den single. Alder betyr lite. Men har mannen lav utdannelse, høy lønn eller er toppleder, ønsker han gjerne at kona tar grep hjemme.

Bare fem prosent hevder at kvinnens plass utelukkende er ved kjøkkenbenken, mens mannen tjener til livets opphold. Men:

Ingen ønsker en familie der mannen har en mindre krevende jobb enn kvinnen, og der han tar hovedansvaret for hus og barn. Ingen!

Gifte menn er delt på midten i spørsmålet om høy lønn bør gå foran familien. Yngre menn og de med normal lønn, altså mellom 200 000 og 400 000 kroner har en tendens til å prioritere lønna.

De høyest og lavest (!) lønnede her i landet er skjønt enige om at tid med familien er viktigst!

Kvinnelig sjef?

Mer enn hver fjerde mann synes straks det er mer viktig å satse karriere hvis også kvinnens i hans liv gjør det. Her dominerer de under 25 år og de over 46 år - den likestilte 68-generasjonen...

Heller ikke sjefene, de uten høyere utdannelse eller de lavtlønte er så altfor glad i den fremstormende karrierekvinnen.

Og hva skal vi si til at hver tredje mann betviler at den kvinnelige sjefen respekteres så høyt som den mannlige? Eller at én av seks synes det er verre å bli forbigått i yrkeslivet av henne enn av han?

Jo yngre og jo lavere utdannelse, dess mer enig er han skeptisk til å underordne seg kvinnen på jobb. Men så mange som tre av fire over 46 år skiller ikke mellom den kvinnelige og mannlige sjefen.

Usikker mann
Så når kvinnen skal velge mellom jobb og familie - hvilket av valgene hyller vi?

Her er vi - igjen - splittet:

Halvparten av alle norske menn mener hun er modig hvis hun velger familien.

Oppfatningen deles like bredt av 25- som 55-åringer. Derimot er tenden til å applaudere familiekvinnen større hvis han er samboer, lavere utdannet, lavtlønnet og kona har lav utdanning.

Så, hva er egentlig skjedd etter at kvinnen inntok arbeidslivet. Jo, det eneste som kan sies sikkert er at det har gjort menn usikre. Likestillingen i yrkeslivet har splittet mannen.

Og et siste dundrende fakta - i kjølvannet av 30 års kamp for likestilling:

Ingen - INGEN - menn i Dagbladets undersøkelse ser for seg følgende rolledeling:

Mannen som heltids husfar og barnepasser, kvinnen som forsørgende karrierekvinne.

Ett sted må grensen gå, jenter!