Klappjakt på dyregeriljaen

I ei uke har politiet jaktet på sabotasjenettverket til Dyrenes Frigjøringsfront. Foreløpig forgjeves.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SKIEN (Dagbladet): Norge har fått en undergrunnsbevegelse. Sist helg ødela Dyrenes Frigjøringsfront (DFF) for millioner i brannbombeaksjoner på Hamar og i Nissedal. Hittil er ingen drept i aksjonene. Mange frykter at det vil skje. DFF sier selv at den vil eliminere hele pelsdyrindustrien i Norge - med aksjoner og økonomisk sabotasje.

Da fem biler og en god del utstyr ble sprengt i filler av brannbomber hos ftrprodusenten Jacob Tveit i Nissedal i Telemark natt til forrige søndag, ga det kraftig gjenlyd langt inn i korridorene hos norsk politi og myndigheter. Nå nøyde ikke aksjonistene seg med å slippe ut noen tusen mink fra en pelsdyrfarm, ødelegge revepelser med farge eller skrive slagord på bygninger. Nå smalt det skikkelig.

KRIMINALPOLITISENTRALEN (Kripos) samordner etterforskningen i Hamar og Nissedal. Tekniske eksperter har vært begge steder på jakt etter spor. Funnene skal nå analyseres. Samtidig har hendelsene ført til at den taktiske etterforskningen har fått høy prioritet. Kripos' etterretning mot denne typen kriminalitet er intensivert.

Hvor mye vet egentlig vårt sentrale spesialistorgan i politiet om Dyrenes Frigjøringsfront - den norske avleggeren av en internasjonal dyregerilja?

Kripos holder kortene tett til brystet. Etterforskningsledelsen har ikke lyst til å skape for mye publisitet og oppstyr rundt den hemmelige jakten på og kartleggingen av Norges nye sabotasjenettverk.

- Vi foretar en nærmere analyse og en ny trusselvurdering etter de siste hendelsene. I denne sammenhengen er samarbeid og opplysninger fra politiet i andre land viktig, sier Kripos-sjef Arne Huuse.

- Vi vil vurdere nøye hva vi skal gå ut med offentlig, og hva vi må holde internt i politiet, tilføyer Huuse.

- Vil du kalle anslagene i Nissedal og på Hamar for terroraksjoner?

- Nei, det er ord man bruker om andre typer saker. Men det er alvorlig nok.

- Frykter du at menneskeliv skal gå tapt i nye aksjoner?

- Det blir uansett en spekulasjon, sier Kripos-sjef Huuse.

I SAUHERAD i Telemark er oppdretter Kjell Aarnes (58) blitt utsatt for aksjoner fra aktivistene fire ganger de siste åra. De har sprayet farge på revene og skrevet slagord på veggene til oppdretteren: «Svin, død og pelsjævel». Ingen av sakene er oppklart.

- Jeg er skremt. En dag kan det gå med menneskeliv hvis ikke politiet tar dette alvorlig nok. Det har de ikke gjort til nå, sier Kjell Aarnes.

Han er en av over 800 pelsoppdrettere i Bygde-Norge. De står sammen. De vil ikke bøye seg for trusler og sabotasje. Gjennom Norges Pelsdyralslag har de eget forsikringsselskap og er sikret økonomisk.

Årlig omsettes det skinn av rev og mink for 350 millioner kroner fra Norge til verdensmarkedet. Norges Pelsdyralslag tar hand om produksjon, omsetning og forsikring. Informasjonsleder Bjørn Dag Gundersen nøler ikke med å kalle Dyrenes Frigjøringsfront for en terrororganisasjon.

- Vi driver en lovlig virksomhet. Det norske samfunnet kan ikke leve med sabotasjeaksjoner og trusler, sier Gundersen til Dagbladet.

Også han frykter at menneskeliv kan gå tapt om aksjonene ikke blir stoppet. Han mener også at andre norske dyrevernorganisasjoner har et særskilt ansvar for ikke å benytte en språkbruk som kan oppildne aksjonister:

- Oppdrett er sammenliknet med utryddelsen av mennesker i tyske konsentrasjonsleirer under annen verdenskrig. Det skaper en spesiell tone. Dyrene skal ha det godt, men det er nødvendig å skille mellom dyr og mennesker, sier Gundersen.

DYRENES FRIGJØRINGSFRONT elsker publisitet: Den kan skremme, den kan engasjere og den kan rekruttere. DFF er ingen sentraldirigert organisasjon, men består av frittgående grupper som skal aksjonere på egen hand. Det gjør også politiets arbeid vanskelig.

Tekniske spor på et åsted, vitneobservasjoner eller dataspor er nødvendig for at aksjonistene skal bli tatt. I de to siste sakene har politiet flere spor.

- Kriminaltekniske undersøkelser er blitt svært avanserte. Resultatene her kan gi verdifull informasjon, sier Arne Huuse.

INGEN MELDER seg inn i Dyrenes Frigjøringsfront. Geriljaen har ingen medlemslister. Ingen sabotører skal spores. Men alle kan betrakte seg som en del av DFF ved å utføre sabotasjeaksjoner etter organisasjonens retningslinjer.

På sine internettsider oppfordrer DFF til aksjoner fra hvem som helst. Aksjoner skal ikke meldes fra om på forhånd, men gjerne rapporteres om i etterkant. En rød tråd er at publisitet er viktig.

Det er uklart hvor mange som sympatiserer med og aksjonerer i regi av eller i ånden til DFF. Siden 1996 har DFF aksjonert en rekke ganger mot kjøtt- og pelsindustrien her i landet. Lista er lang - DFF skryter selv av aksjonene på sine internettsider.

Dagbladet har på forskjellig vis forsøkt å få DFF i tale, men uten hell. Internettsida har ikke vært oppdatert om nyheter siden oktober i fjor. Nyheten om aksjonene forrige helg annonserte DFF via en e-post til Dagbladet. Den er skrevet på norsk og tilsynelatende sendt fra Firenze i Italia.

Det elektroniske sporet er en viktig del av etterforskningen som nå pågår. Og her har Kripos gode muligheter for å få internasjonal assistanse.

I UTLANDET har aksjonene til Animal Liberation Front og en rekke søsterorganisasjoner skapt frykt siden 70-tallet. Aksjonene tok en mer voldelig retning på 90-tallet med brev- og bilbomber. Hver uke pågår det aksjoner i den vestlige verden i regi av dyregeriljagrupper. I Sverige truet denne uka søsterorganisasjonen til Dyrenes frigjøringsfront en pelsdyrfarmer med at han burde legge ned virksomheten «hvis han ville beholde helsa». Meldingen ble sendt til ei lokalavis i Västerbotten.

POLITIET I NORGE har i alle fall en viktig ledetråd i jakten: Det er bortkastet tid å leite etter sabotører blant folk som har kjøtt i handlekurven.

Aksjonistene går heller ikke i pels.

SELVMOTSIGELSE? DFFs budskap tagget på veggen - «vi gir dem en siste sjanse». I forgrunnen noen av minkene som måtte dø etter aksjonen i Gjesdal i Rogaland i fjor. Totalt ble 9500 minker sluppet ut. Flere hundre av dem døde.
DYREOFRE : Jan Gjesdal med minker.
FRYKT: - Jeg frykter at aksjonene kan føre til at noen blir drept, sier pelsdyroppdretter Kjell Aarnes.
SPORJAKT: Kripos i Telemark denne uka.