AstraZeneca-vaksinen

Klar beskjed til Høie

Overlege Pål André Holme har vært med på å gi navn til blodpropptilstanden EMA har knyttet til AstraZenecas coronavaksine. Han mener regjeringen burde hørt på FHI da de i forrige uke anbefalte at vaksinen droppes.

ASTRAZENECA: - Vi har påvist en høy sannsynlighet av sammenheng mellom AstraZeneca-vaksinen og sykdomsbildet, sier overlege Pål André Holme ved Oslo universitetssykehus (OUS). Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Hvis du spør om jeg vil fraråde bruken av AstraZenecas vaksine, basert på våre funn, vil jeg si ja. Basert på det jeg har observert, og på FHIs beregninger, mener jeg at denne vaksinen ikke bør brukes.

Det sier Pål André Holme til Dagbladet. Han er overlege ved Oslo universitetssykehus, professor ved Universitetet i Oslo og leder en gruppe forskere ved Rikshospitalet som studerer den alvorlige blodpropptilstanden som antas å være en sjelden bivirkning av AstraZenecas coronavaksine.

Nå mener overlegen at vaksinen bør tas ut av vaksinasjonsprogrammet. Han baserer seg både på funnene som er gjort ved Rikshospitalet, og på FHIs vurdering.

- Det er vanskelig å se for seg at den skal bli sett på som sikker i befolkningen, sier han.

- Burde fulgt FHI

11. mars ble bruken av AstraZenecas coronavaksine satt på pause i Norge. 15. april varslet regjeringen at de foreløpig ikke tar vaksinen ut av vaksinasjonsprogrammet, og at et regjeringsutnevnt ekspertutvalg skal utrede bruken av både den og Janssens vaksine.

Det skjer til tross for at FHI allerede har anbefalt at AstraZenecas vaksine tas ut av bruk. Instituttet begrunnet anbefalingen i en rapport 12. april.

Det er regjeringen som tar den endelige avgjørelsen etter at utvalget har levert sine konklusjoner 10. mai. Men Holme er allerede klar på at han stiller seg bak FHIs vurdering.

- Var det en feil å utsette avgjørelsen, og opprette dette utvalget?

- Jeg mener de burde fulgt FHIs råd. Vurderingen instituttet kom med forrige torsdag vurderer jeg som veldig fornuftig, og jeg er veldig enig i den, sier Holme.

7. april slo Det europeiske legemiddelbyrået (EMA) fast at de mener det er en sammenheng mellom den sjeldne blodpropptilstanden og AstraZenecas vaksine. Tilstanden ble deretter ført opp som en sjelden bivirkning i vaksinens preparatomtale.

- Forstår avgjørelsen

Holme er likevel tydelig på at han har forståelse for regjeringens valg.

- Dette handler om at de ser AstraZeneca-vaksinen i sammenheng med Janssen-vaksinen, som er bygget på samme lest. Der har vi ikke noe grunnlag for å konkludere noen ting, annet enn internasjonale rapporter. Så ikke misforstå, jeg forstår avgjørelsen, sier han.

Åtte tilfeller av det som antas å være den samme blodpropptilstanden er observert blant de nesten sju millioner amerikanerne som har mottatt Janssens vaksine. Holme understreker at han bare kjenner disse tilfellene via internasjonal medisinsk litteratur, da den ikke har vært brukt i Norge.

- Det vi vet om AstraZenecas vaksine, er at vi har vaksinert 132 686 personer. Vi har seks tilfeller av alvorlige bivirkninger. Det vil si at det er en forekomst på én av 22 000. For dødelig utfall, gitt fire dødsfall, er forekomsten én av 33 000, sier han.

- Farligere enn sykdommen

Norge har kommet langt i vaksineringen av de eldste. Det medfører en redusert risiko for coronarelaterte dødsfall blant mange av de mest utsatte, ifølge FHI.

- Siden det er få som dør av covid-19 i Norge, så vil risikoen for å dø ved å la seg vaksinere med AstraZeneca-vaksinen være større enn risikoen for å dø av sykdommen, særlig for yngre personer.

Slik sa FHIs smitteverndirektør Geir Bukholm det i en pressemelding om FHIs anbefaling 15. april.

- Jeg er helt enig i at det er mer farlig for personer i yngre aldersgrupper å ta denne vaksinen enn det er å få covid-19, basert på FHIs beregninger, sier Holme.

Overlegen peker på at FHIs anbefaling i stor grad bygger på datagrunnlag fra Norge.

- Jeg blir meget overrasket hvis ekspertutvalget konkluderer annerledes enn FHI vedrørende AstraZeneca-vaksinen. Jeg tror dette bare er en utsettelse, i så måte.

Én problemstilling

Mens regjeringens ekspertutvalg forbereder sin konklusjon, fortsetter forskergruppen ved Rikshospitalet sitt arbeid.

9. april publiserte de sine første funn i The New England Journal of Medicine. Her mente de å kunne påvise en sammenheng mellom AstraZenecas coronavaksine og fem tilfeller av en tilstand de har gitt navnet VITT (vaksineindusert immunologisk trombotisk trombocytopeni).

- Vi jobber enda bredere nå, og har hentet inn ytterligere ekspertise. Vi har ikke datamateriale fra Janssen, så vi ser fremdeles bare på AstraZeneca, sier Holme.

Arbeidet deres konsentrerer seg rundt én konkret problemstilling:

- Hvorfor fikk disse personene disse problemene, mens andre ikke fikk det? Ut fra dette kan vi kanskje finne noen fellestrekk, som fører oss nærmere en direkte årsakssammenheng.

- Nitid arbeid

Vaksineekspert Gunnveig Grødeland, som sitter i ekspertutvalget, var tidlig ute med peke på muligheten for at de antatte bivirkningene av AstraZenecas vaksine kan skyldes en teknologi den har til felles med Janssens, i tillegg til den russiske Sputnik-vaksinen. Alle tre er såkalte «adenovirale vektorvaksiner».

Legemiddelverket har bekreftet overfor Dagbladet at EMA undersøker denne teorien i tilknytning til Janssen-vaksinen.

Dette er fremdeles ikke avklart, ifølge Holme.

- Det kan jeg ikke uttale meg om på nåværende tidspunkt. Vi jobber bredt, og ut ifra mange teorier.

- Så dere har fremdeles ikke holdepunkter for å si noe sikkert om den utløsende mekanismen?

- Det er det vi jobber med, og det er veldig komplisert. Det er nitid arbeid i veien videre.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer