Klar, ferdig gå av!

Nå er det in å jobbe på akkord. Snille bedriftsledere sekunderer deg og legger forholdene til rette for at du ikke skal ha noe liv utenom jobben.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I BÆRUM LØPER

hjemmehjelpen med stoppeklokke for å holde skjema. I Oslo kåres bladet KK til landets beste arbeidsplass. Der kan arbeidstakerne løpe på jobb selv om unger og andre vanskelige hindre truer med å sinke dem. Arbeidsgiver stiller med barnepleier, lekerom og - hvert øyeblikk - handlehjelp. Siste geniale hjelpemiddel for dem som er redde for å sakke akterut i arbeidslivsløpet: Profesjonell assistanse som sørger for at du fordeler kreftene optimalt mellom jobb og hvile.

VI LØPER FORTERE

og fortere, og arrangørene legger forholdene stadig bedre til rette for deltakerne. Ingenting skal hindre den som vil løpe enda fortere i å kjempe seg opp i ledelsen. 40 prosent av landets arbeidsgivere mener at du skal gi alt, absolutt alt. Men bak den sympatiske tilretteleggingen er det noe som skurrer.

I Bærum for eksempel, har det jo åpenbart skjedd en feil allerede ved påmeldingen: For å stille til start i en konkurranse hvor poenget er å komme først i mål, burde vel den enkelte være et godt trent konkurransemenneske? Hvordan har det seg da at flere deltakere antyder, både i aviser og TV, at de kan komme til å bryte? Snart. Jeg mener: De har så vidt startet.

NOEN ARBEIDSGIVERE

har heldigvis lært av slike bommerter. De tilbyr taktikkmøter før start. I samarbeid gjennomgår bedriftens representant og arbeidstaker tid- og energibruk: Er kreftene fordelaktig fordelt mellom jobb og hjem? Mellom profesjonelt liv og privatliv? De fleste vet at balansen mellom aktivitet og hvile er viktig for den som vil ligge i tet. Beinharde treningsøkter, ja vel. Men restitusjon må til. For lange hvilepauser er selvfølgelig heller ikke bra. Godt at det er arbeidsgiver og ikke familiemedlemmer - ja, for eksempel barna - som setter opp treningsprogrammet og fordeler etapper.

DET KREVES

mer enn raske føtter for å henge med i denne maratonen: I det ene øyeblikket skryter vi av å ha verdens beste fødselspermisjonsordninger. I det neste av en bedriftsleder som er på jobb tre uker etter å ha født. Også mentalt bør du med andre ord være topptrent og forberedt på raske endringer i konkurransereglene. Nå hevder en talsmann for team Aller, hvor vinnerbedriften KK hører hjemme, at å benytte seg av «hjelpemidlene» er helt frivillig og opp til hver enkelt. Betyr det at arbeidstakeren kan prioritere dem vekk, når han ligger etter skjema og noen legger inn et vanskelig hinder på privaten? Foreløpig har ingen ført opp bedriftsbarnepleier, handlehjelp eller lekerom på jobben på dopinglista. De presenteres bare som snille goder. Samtidig legger ikke suksessbedriften skjul på at målet selvfølgelig er flere seirer.

Mine spørsmål er: Hvor ligger mål? Og hva er premien, når vi endelig blir sekundert over målstreken? Og hvem - bortsett fra sjefen - holder ut som heiagjeng?