Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Klar for eldreranet?

Hvorfor skal jeg betale 20 kroner for å ta trikken når pensjonister med feite bankbøker går for halv pris? spurte en student jeg kjenner da hun skulle forsvare hvorfor hun snek på Oslo Sporveier. I den ungdommelige bevissthet var irritasjonen over at gamle med god økonomi får reise billig, mens det ikke finnes noen studentrabatt, sterkere enn solidariteten med medtrafikanter som betaler for at trikken skal gå.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Sosialminister Guri Ingebrigtsen har varslet at hun vil se på ordningene der alderspensjonistene får gratis eller billige tjenester. Ingebrigtsen vil skille mellom velstående pensjonister og de som bare har minstepensjon å leve av. Hun er ikke den første sosialministeren som ser at det er penger å hente til andre gode formål ved å inndra rabatter og sette opp egenandeler for gamle med god betalingsevne. Men så langt har motstanden vært for stor, motet har sviktet hos sosialministrene og statsministrene, og alderpensjonistene har som gruppe fått beholde sine økonomiske privilegier.

Den gamle ungdomsvennen Mosse Jørgensen, Forsøksgymnasets første rektor, ga i Dagbladet i går sosialministeren hennes beste argumentet: «Tidligere var det mange fattige og få rike. I dag er det veldig mange som har god råd». Systemet med skattefordeler, reiserabatter, gratis fotpleie og billig middag stammer fra en tid da alderdom betydde økonomisk smalhals for folk flest. Slik er det ikke lenger. Den norske gjennomsnittspensjonisten har ikke bare boligformue, men også penger i banken og inntekt til å leve godt i en livsfase der de store investeringer er unnagjort. 90 prosent av dagens alderspensjonister har inntekt ved siden av folketrygden. Og de som fra folketrygden bare får minstepensjon, blir færre og færre. I årene framover vil de eldres pensjonsinntekter øke, bl.a. fordi kvinnene vil ha opparbeidet bedre pensjonsrettigheter gjennom arbeidsforhold.

Er da tiden moden for å slutte å subsidiere gamle som gruppe? For det er da ingen rimelighet i at de skal betale minst for å reise med trikken eller klippe håret som har mest å betale med?

Sosialminister Guri Ingebrigtsen vil få erfare at det blir vanskelig å få til en edruelig debatt. Det er næmest tabu bare å reise debatten. For ennå handler dette om de «som bygde landet» etter krigen og som startet sitt voksne liv i trange kår. Det strider mot folks rettferdighetsfølelse å frata denne generasjonen noe som gjør alderdommen god. Og når bestemor og bestefar har 2-300000 kroner i banken skyldes det i stor grad at de har levd nøkternt og prioritert sparing framfor forbruk. Å ta økonomiske goder fra dagens 70- og 80-åringer er nesten en politisk umulighet.

Men det finnes også andre argumenter som taler mot å gjøre for mye av det sosialministeren har lyst til. Noen av honør- og rabattordningene for pensjonister har et helseforebyggende formål. En del gamle isolerer seg og mange er ensomme. Under- og feilernæring er utbredt. Hvis billige trikkbilletter, kulturtilbud og middagsporsjoner fører til mer aktive, gladere og friskere eldre, kan ordningene vel forsvares.

For høytlønnete har verdien av folketrygdens alderspensjon sunket radikalt i forhold til hva de har betalt inn. Et sted går en grense for trygdens legitimitet og oppslutning blant velgerne. Hvis middelklassen strippes for alle «frynsegoder» som følger med alderpensjon, kan det bli vanskeligere å få velgerne til å være med på å finansiere folketrygdens framtid når oljeinntektene disponeres. Dessuten forutsetter behovsprøving et byråkrati der vinninga lett går opp i spinninga, og der sparte penger havner i finansministerens store sluk, ikke der pengene trengs mest.

Også unge barnefamilier subsidieres over offentlige budsjetter, uten behovsprøving. Er det virkelig grunn til å ta honørrabatten fra Fred Olsen så lenge Trygve Hegnar beholder barnetrygden?

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media