Klar for kjemperolle

Kjernen i de klassiske fortellingene er enkel og menneskelig. Som regel handler det om samvær og sex. Kåre ConradiDagbladet har i fire år presentert store talenter innen ulike kunstarter. De kommende dagene kan du i Dagbladet møte utvalgte talenter innen teater, film, litteratur og musikk - du får lese om hva de hittil har gjort og hva de kommer til å gjøre i 1997. Han ble håndplukket til Nationaltheatret av teatersjef Ellen Horn da hun trengte ungt blod til en ny giv i den ærverdige institusjonen. Nå har Trøndelag Teater hentet Kåre Conradi (24) til hovedrollen i «West Side Story».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dermed blir han førstemann ut når den nye trønderske hovedscenen i det verneverdige teatret åpnes. Premieren og den offisielle åpningen er satt til 5. september. Conradi får Marthe Werring som motspiller i kjærlighetsdramaet.

Steppeløve

- Det blir spennende å gå til musikal med min teaterbakgrunn. Utfordringen blir å få sangen naturlig inn i dramaturgien, sier Kåre Conradi.

Foruten å ha spilt barneteater tok han sang og steppeundervisning på si og drev med dramatisering mens han gikk på ungdomsskolen.

- Dessverre er det ingen stepping i «West Side Story». Norge er ikke akkurat steppingens mekka, konstaterer han. I ti år har han trent stepping, blant annet fikk han et legat, som ble brukte til tre måneders steppestudier i London.

Allerede da han gikk i femte klasse, pekte han seg ut skuespilleryrket, men unge Conradi drømte i enkelte avvikende stunder også om en karriere som privatdetektiv.

Var livredd

Han kom inn på teaterskolen ved første gangs søknad. Og som om ikke det var nok, gikk han rett til vår nasjonale hovedscene høsten 1995 da utdannelsen var fullført.

- Var selvfølgelig glad for jobben. Som liten drømte jeg om Nationaltheatret. Men jeg er temmelig selvkritisk, og det ga meg litt hetta. Selv om jeg ble godt mottatt av de eldre skuespillerne, ville jeg bevise at jeg var plassen verdig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Debuten ble «Nathan den vise»,der den unge jyplingen spilte mot veteranen Espen Skjønberg.

- Jeg var livredd etter å ha blitt kastet ut i den store rollen. Det var en veldig ilddåp med tunge monologer. Når jeg er nervøs, tenker jeg på et satellittbilde av universet, en uendelighet av planeter og stjernetåke. Midt på bildet er det en bitteliten hvit prikk. En rød firkant er tegnet rundt prikken. Der står det: «Her er du.» I det perspektivet er det tross alt ikke så farlig om et teaterstykke ikke blir suksess.

Peer Gynt i lomma

Han er allerede temmelig erfaren. Har spilt Jesper i «Kardemomme by» på National, spilt mot Nils Ole Oftebro i «Skylight» og broren Jacob i «Erasmus Montanus». I Ibsens «Kongsemnerne» var han Sverre Anker Ousdals sønn.

- Er man litt ute å kjøre, så er det bare å låse fast blikket i Sverres øyne. Da blir du trygg, sier Kåre. På Torshovteatret satte han selv sammen en times enmanns «lommeversjon» av «Peer Gynt». Det samme har han gjort i England med Arne Nordheims musikk til.

Store TV-roller

Conradi er nylig ferdig med TV-innspilling av sin rolle i Anne Holt-serien basert på romanene «Blind gudinne» og «Salige er de som tørster ...». Han spilte politietterforsker og dermed fikk han i løpet av høsten også utløp for sin fortrengte barnedrøm om å bli detektiv.

I romjula og ut januar måned spiller han den onde greven i «Reisen til julestjernen».

- Ingen problemer med juleflesket når jeg må rase rundt med sverd og kappe i en rolle som jeg selv har gjort fysisk krevende. Åtte forestillinger bare i romjula. Trøya kan vris opp som en skurefille våt av svette etter hver forestilling, opplyser teatertalentet.

I midten av januar får TV-seere stifte nærmere bekjentskap med Kåre Conradi. Da starter serien «Hotel Oslo», der han spiller student boende på pensjonat hos en forfyllet vert. Så blir det «Skylight» og «Erasmus Montanus» igjen før han vender nesa mot Trondheim i mai måned.

Samvær og sex

Hans mål er rett og slett å bli en god forteller.

- Flere av mine venner utenom teatret mener Ibsen og Shakespeare er tungt, traust og kjedelig. Muligens har Fjernsynsteateret ødelagt mye. Men kjernen i de klassiske fortellingene er enkel og menneskelig. Som regel handler det om samvær og sex. Vi på teatrene må anstrenge oss for å dra publikum med. Vekke sinne og aggresjon. Det optimale er om publikum trekkes med som når de ser film, mener Conradi.

- Hvordan kan teatret stå imot trykket fra andre medier som TV og film?

- Jeg har ingen fasit på det, men jeg tror de forskjellige mediene har mye å lære av hverandre. Vi må jobbe enda mer iherdig før hver forestilling. Vi må både være tro mot forfatterne og tillempe stykkene til vår tids begreper slik som vi gjorde i «Erasmus Montanus». Da Nils Ole Oftebro i rollen skulle vise at han ikke hadde lært noe latin, men trodde det selv, oversatte han kjøpmann til Domus . Han bøyde det Rema, Rimi, Prix , og grip dagen ble til Carpe Diadem på latin.

LEKER MED KLASSIKERNE: - For å fortelle klassiske Shakespeare-stykker må man strippe vekk den pompøse staffasjen som sverd og kapper. Vår tids publikum blir skremt av høytidelighet og storslåtte kostymer, mener skuespillertalentet Kåre Conradi (24). Foto: ROBERT EIK