Klar for krig

ERBIL i Irak (Dagbladet): Etter år med blodig borgerkrig har kurderne i Nord-Irak samlet seg. I går åpnet bevegede geriljakrigere sitt felles parlament i Erbil. Kurderne har en felles fiende: Saddam Hussein.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Bare 30 minutter unna Erbil står Saddam Husseins styrker. Stemningen var elektrisk da de to kurdiske fraksjonslederne, Massoud Barazani og Jalal Talabani, i går sverget på kurdisk enhet i kampen mot diktatoren i Bagdad. Barazanis kurdiske parti (KDP) og Talabanis patriotiske union (PUK) slåss sammen i den kurdiske revolten i den første Golfkrigen i 1991. Men forsøk på å etablere en felles kurdisk regjering kollapset, og det brøt ut en blodig borgerkrig som har revet opp hele det kurdiske samfunnet i Irak.

- Kurdisk blod må aldri igjen flyte gjennom kurdiske never, sier Massoud Barazani til Dagbladet.

Oppløpet til en ny krig mot kurdernes arvefiender i Bagdad har nå samlet de kurdiske fraksjonene i Nord-Irak.

- Vi har sett så mange kriger og vi vet hva frihet betyr. Vi deler USAs mål om et nytt og demokratisk Irak, sier Barazani.

Løfter fra USA

Utenriksminister Colin Powell hilste den kurdiske nasjonalforsamlingen. I sitt brev takker Powell for kurdernes bidrag i kampen mot terroren, og for å dele USAs visjon om et nytt Irak.

De kurdiske krigerne i parlamentet takket for USAs hilsen med trampeklapp.

Det har vært løpende samtaler mellom amerikanske tjenestemenn og kurdiske ledere de siste ukene, men verken KDP eller PUK ønsker å gå inn på hvilke avtaler som er inngått.

- USA har ikke spurt oss om konkrete bidrag, men har gitt oss løfter om beskyttelse, sier Jalal Talabani, PUKs leder.

USAs nye Nordallianse

På bakken er de irakiske kurderne den viktigste opposisjonsstyrken USA kan samarbeide med i en krig mot Saddam. PUK og KDP har om lag 30000 mann under våpen på selvstyrt mark.

De irakiske kurderne har med amerikansk og britisk luftstyrke, samt penger fra FNs olje-for-mat-program, administrert seg selv i perioden etter den første Golfkrigen.

Samler opposisjonen

Men interne stridigheter har hindret kurderne i å framstå som en samlet opposisjon mot Saddam Hussein. Dette skal nå endres, og kurderne ønsker å ta ledelsen i å samle hele den irakiske opposisjonen. Mangelen på en enhetlig opposisjon i Irak har vært USAs kattepine i planleggingen av en ny krig mot Bagdad. Kurderne legger ikke skjul på at de ønsker å være USAs nye Nordallianse.

- Alle krefter må samles. Samarbeid med andre grupperinger fra Irak er vår målsetting, sier Jalal Talabani.

Det nye kurdiske parlamentet vil igjen samles i neste uke, da med inviterte gjester fra andre irakiske opposisjonsstyrker.

Nervøse naboland

Tre store naboland til Irak har store kurdiske befolkninger: Syria, Iran og Tyrkia. Kurdisk samling ses på med skepsis i alle tre, men spesielt i Tyrkia, som har den største kurdiske befolkningen.

Nabolandenes nervøsitet er hovedgrunnen til at det er vanskelig for journalister og internasjonale observatører å komme inn til Nord-Irak.

Tyrkia har flyttet store styrker opp mot sin grense til Irak. Landet frykter at kurdisk samling i Irak kan bli kimen til en egen kurdisk stat.

Lederne for de irakiske kurderne stresser derfor til det kjedsommelige at målet ikke er en ny kurdisk stat, men et nytt Irak.

- Vi søker ikke en ny stat, men et demokratisk, nytt og føderalt Irak, sier KDP-lederen Massoud Barazani til Dagbladet.

OPPOSISJONSSTYRKE: På bakken er de irakiske kurderne den viktigste opposisjonsstyrken USA kan samarbeide med i en krig mot Saddam. PUK og KDP har om lag 30000 mann under våpen. Bildet fra en tid tilbake, viser soldater som patruljerte i Sursoraw regionen i Irakisk Kurdistan.