Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Bred enighet på Stortinget om iskanten - men Frp ser fire år fram

Klar for omkamp om iskanten

Fremskrittspartiet mener å ha stengt russerfella i forhandlingene om iskanten og godtar regjeringens nye grense. Men allerede om fire år kan det bli omkamp.

ISKANTEN: Fremskrittspartiets Jon Georg Dale er enig i at grensa for iskanten skal trekkes sørover, men håper på omkamp om fire år. Arbeiderpartiets Espen Barth Eide er med på enigheten med regjeringspartiene og Frp.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
ISKANTEN: Fremskrittspartiets Jon Georg Dale er enig i at grensa for iskanten skal trekkes sørover, men håper på omkamp om fire år. Arbeiderpartiets Espen Barth Eide er med på enigheten med regjeringspartiene og Frp. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Vis mer

- Definisjonen av iskanten blir nå vedtatt for de neste fire årene, men på sikt er det vår ambisjon å flytte grensa nordover. Da må vi fortsette å lete etter olje og gass-ressurser også nord for iskanten, sier Fremskrittspartiets Jon Georg Dale til Dagbladet.

Han sier partiet har fått gjennomslag for dette i forhandlingene om iskanten på Stortinget, men de andre partiene bruker i stedet ord som kartlegging av ressurser - ikke oljeleting etter lisens. Energi- og miljøkomiteen skal avgi innstilling på torsdag, men enigheten ble kunngjort i dag.

«Russerfella»

- Frp har fått gjennomslag for at vi skal lete etter olje nord for den definerte iskantsonen, at vi skal få muligheten til å flytte iskantsonen om fire år og at vi skal kunne åpne grenseoverskridende felt nord for iskantsonen, sier Dale.

- Alt vi fikk gjennom i forhandlingene med regjeringspartiene er også med i avtalen med Ap og Sp, fortsetter han.

De såkalte grenseoverskridende feltene knytter seg til det pressen har kalt «russerfella», altså olje og gassfelt som ligger nord for den nye iskantgrensa - på begge sider av den havgående norsk-russiske grensa.

På dette punktet er det Frp alene som er enige med regjeringspartiene, sier Dale.

- Vi er med på at dette er en problemstilling som vi skal følge med på, og vi viser til formuleringene i delelinjeavtalen med Russland. Vi sier ikke at vi ikke kan utvinne ressurser fra disse feltene, men gir ikke et forhåndstilsagn om det, sier Barth Eide.

Han anser det som «svært usannsynlig» at olje og gassressursene som det her er snakk om, blir realisert og viser både til situasjonen i Russland og de internasjonale olje og gassprisene.

Enighet

Regjeringen la i april fram en stortingsmeldingen om forvaltningsplanen for de norske havområdene og iskantsonen, som innebar en grense for iskanten der det i snitt er is 15 prosent av dagene i april.

Miljøorganisasjonene har kritisert denne løsningen, pekt på at faglige råd bør vektlegges sterkere og krever at iskanten trekkes vesentlig lenger sør.

Trass i dette har regjeringspartiene nå altså fått med seg Sp og Ap i tillegg til Frp på løsningen.

- Jeg er veldig fornøyd med at vi har fått en så bred enighet basert på utgangspunktet regjeringspartiene hadde med Fremskrittspartiet, sier Stefan Heggelund, energi og miljøpolitisk talsperson i Høyre.

Føre var

Arbeiderpartiets energi- og miljøpolitiske talsperson Espen Barth Eide sier avtalen sikrer forutsigbare rammer for petroleumsvirksomheten og likebehandling mellom de ulike næringene.

Han kjenner seg ikke igjen i Dales beskrivelse av at avtalen åpner for utstrakt leting etter olje og gassressurser nord for iskanten, men medgir at avtalen ikke nødvendigvis vil vare evig.

- Å kartlegge ressurser har vi gjort i lang tid. Oljeleting trenger selskapene lisens for å gjøre. Det får de ikke, sier Barth Eide.

- Jeg ser på avtalen som noe som bør være varig og gi forutsigbarhet, men vi har ikke gjort et vedtak for evigheten. Det kan gå begge veier - iskanten kan også komme til å trekkes sørover i framtida, sier han.

Likebehandling

Barth Eide sier det blir tydeliggjort at føre var-prinsippet skal legges til grunn i hele området mellom åpent hav og fast is.

- Så har vi også slått fast at det skal være likebehandling mellom næringer. Det betyr at de kravene som følger av sårbarheten, også må anvendes for fiske og mineralvirksomhet og havvind i framtida, sier han.

- Blir det vanskeligere å drive kommersielt fiske i Nord-Norge nå?

- I utgangspunktet ikke, men det er viktig for alle som driver næringsvirksomhet med utgangspunkt i havet, er det viktig at aktiviteten er i tråd med føre var-prinsippet og at hensynet til natur og miljø skal sikres, sier han.

Glad for avtalen

At et bredt flertall i Stortinget flytter iskanten sørover er en seier for klimaet og et sårbart havområdet, sier Venstres Ketil Kjenseth.

- Det er nå enighet på Stortinget om en helt tydelig grense for petroleumsvirksomhet i nord. Dette har lenge vært Venstres mål, sier han.

- Vi er fornøyd med et bredt forlik som legger det vitenskapelige utgangspunktet for plassering av iskantsonen til grunn, som ivaretar hensynet til sårbar natur og balanserer dette godt opp mot hensynet til viktig næringsaktivitet i de områdene forvaltningsplanene omfatter, sier Senterpartiets Ole André Myhrvold.

KrFs Tore Storehaug sier det slik:

- Bred enighet om en definert grense for petroleumsvirksomhet er et lite steg for det tverrpolitiske samarbeidet, men et stort steg for hoppekrepsen.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!