Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Klar til KAMP

- Oppførselen til politifolk kan ofte være tøff og brutal. Er det et riktig signal å gi, og hva gjør politimesteren med det? Miriam Biniam (17) og Thomas André Syvertsen (17) stilte spørsmålet til politimester Ingelin Killengreen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Miriam og Thomas er begge elever ved form og farge-linjen på Elvebakken. Miriam kom fra Eritrea som toåring, mens Thomas har en kinesisk far.

- Jeg har bekjente som har opplevd politivold. De har fått brukket bein og blitt påført andre skader av politifolk. Er det riktig måte å forebygge vold? spør Miriam Biniam.

- Det du sier, høres dramatisk ut. Men jeg er overbevist om at både pressen og jeg selv hadde vært alarmert hvis politifolk virkelig hadde brukket bein og armer på ungdom. Alle klager havner på mitt skrivebord. Politifolk skal opptre lovlig og riktig overfor alle, og selvfølgelig også overfor ungdom. Det finnes også et eget klageorgan for den type saker, Det særskilte etterforskningsorganet for politisaker (Sefo), svarer Ingelin Killengreen.

Nye tiltak

Politimesteren utelukker imidlertid ikke at politiet enkelte ganger kan virke skremmende i sin oppførsel.

- Det er viktig og riktig at politiet skal være tøffe i gitte situasjoner. Det har noe med å understreke alvoret i situasjonen. Vi har innført noe vi kaller null-toleranse i forbindelse med antivoldsarbeidet vårt. Det innebærer at Politiet skal gripe inn overfor bagatellmessige forhold.Politiet skal ikke tolerere aggressiv oppførsel.Politiet skal være rikelig til stede i uniform på utsatte steder sammen med sivile spanere.Politiet skal splitte gjenger som samler seg.Drikking og urinering på gata skal bøtelegges.Kniver skal beslaglegges og bæreren av stikkvåpenet skal bøtelegges.Knuffing og småslåssing skal bøtelegges.

- Hvorfor sto ikke politiet bedre rustet til å møte volden da den for alvor grep om seg på 90-tallet? Voldsutviklingen i andre europeiske storbyer burde ha fått varsellampene til å blinke, sier Thomas André Syvertsen.

- Vi var vel så forberedt som vi kunne være. Da volden for alvor ble satt på dagsordenen i 1995, satte vi i gang med et stort voldsprosjekt, og fikk ned gatevolden med 20 prosent. Likevel skjer det hele tida enkeltstående voldshandlinger som skremmer oss, forklarer hovedstadens politimester.

Hun forteller at selv om det er gatevolden det snakkes om, så foregår faktisk størsteparten av volden i hjemmene.

- Utfordringen vår ligger i hvordan vi skal oppdage dette. Vi har derfor dannet en egen gruppe som skal se hva vi kan gjøre for å bli bedre til å forhindre hjemmevold. Ofte ser vi at barn som vokser opp under slike forhold, selv utøver vold. De slutter seg gjerne til gjenger, for der oppnår de noe av den samhørigheten og statusen som de ikke har hjemme, sier en engasjert politimester.

Killengreen understreker at dette ikke bare er et rent politiproblem, men at instanser som skole og barnevern også må bli flinkere til å lese signaler fra barn i vanskeligheter.

Står på rulleskøyter

- Hva gjør dere for å være på bølgelengde med ungdommen? spør Miriam.

- Vi bruker bevisst de yngste politifolkene for å få nye impulser i det forebyggende arbeidet mot vold. De har selv nettopp vært igjennom ungdomstida og vet mye om hva unge mennesker er opptatt av. De står både på rulleskøyter og snøbrett for å komme i kontakt med og for å skape trygghet i ulike miljøer. Vi deltar på turer både til fjells og på sjøen med ungdom, foruten at hver skole har sin egen politikontakt, sier Oslo-politiets øverste leder.

Hun sier at de aktivt prøver å rekruttere folk med innvandrerbakgrunn til politiyrket, men at det dessverre er altfor få søkere.

- Hva kan ungdommene selv gjøre i kampen mot vold? spør Thomas André Syvertsen.

- Være inkluderende og ta vare på hverandre, oppfordrer hun.

Politimesteren understreker at det er ungdom som har problemer som begår kriminalitet, ikke den veltilpassede.

- Hvis en blir utstøtt av vennegjengen, forsterker bare problemene seg. Nest etter hjemmet, er det vennene rundt som er viktige, sier Killengreen.

- Har du selv opplevd vold? undrer ungdommene.

- Før jeg ble politimester opplevde jeg at sønnen min ble ranet med kniv av andre ungdommer. Det var skremmende. Så jeg vet godt hvilke sterke følelser som settes i sving etter å ha vært utsatt for vold. Det er viktig å markere at vi ikke godtar slike handlinger, sier politimesteren i Oslo, Ingelin Killengreen.

SAMMEN MOT VOLD: Politimester Ingelin Killengreen ønsker å jobbe sammen med ungdom for å bekjempe volden.