Forsvarssjef Eirik Kristoffersen:

Klar Ukraina-beskjed til folk

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen mener at det vil være bekymringsfullt om krigen i Ukraina mister oppmerksomhet, og oppfordrer sterkt til å holde den oppe. Kanskje spekulerer Putin på at samholdet i Vesten kan slå sprekker, advarer han.

KLAR BESKJED: Forsvarssjef Eirik Kristoffersen gir klar beskjed om viktigheten av at folk og medier holder oppmerksomheten oppe om det som skjer i Ukraina. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
KLAR BESKJED: Forsvarssjef Eirik Kristoffersen gir klar beskjed om viktigheten av at folk og medier holder oppmerksomheten oppe om det som skjer i Ukraina. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer
Publisert

- Dersom krigen i Ukraina etter hvert får mindre oppmerksomhet både i media og i befolkningen, mener jeg at det er bekymringsfullt, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen til Dagbladet.

Han sier at vi må fortsette å stå samlet i vår støtte til Ukraina.

- Ukraina slåss en kamp i Europa som handler om mye mer enn territoriet Russland forsøker å okkupere. I tillegg er krigføringen svært brutal og ødeleggelsene enorme. Både de militære og sivile tapene er store.

Kristoffersen fortsetter:

- Vi må holde oppe oppmerksomheten på det som skjer, selv om krigen nå har vart i over seks måneder og ikke ser ut til å stanse med det første.

Forsvarssjefen mener at Vesten må støtte Ukraina på kort sikt i den pågående kampen, i forberedelsene til neste fase i krigen og når Ukraina en gang i framtida skal forsvare og gjenoppbygge landet sitt.

- Ukraina er avhengig av vestlig støtte i lang tid framover. I selve krigen er Ukraina helt avhengig av støtten fra vestlige våpenleveranser for å kunne stå imot den russiske militære aggresjonen.

MÅ VENTE: Russlands president ser ikke fornøyd ut før møtet med den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdoğan. Vis mer

Vestens samhold

Videre sier han at Putin kanskje spekulerer på at Vestens samhold kan slå sprekker.

- Jeg tror at president Putin og hans innerste krets undervurderte samholdet i Vesten. President Putin spekulerer kanskje på at dette samholdet kan slå sprekker i møte med høyere energipriser, med høyere inflasjon, med konsekvensene av pandemien og mangel på råvarer kombinert med en eventuell mindre oppmerksomhet om krigen, sier han og fortsetter:

- Samtidig er det aldri enkelt å okkupere et land og et folk som ikke ønsker okkupanten velkommen, og det siste kan gjøre at de russiske militære står overfor store utfordringer også når krigen trekker ut. Derfor må vi holde oppmerksomhet oppe på det som skjer i Ukraina og sikre fortsatt samhold i Vesten.

PROFESSOR: Jo Jakobsen ved NTNU. Foto: Elin Iversen / NTNU
PROFESSOR: Jo Jakobsen ved NTNU. Foto: Elin Iversen / NTNU Vis mer

Splitt og hersk-strategi

Professor Jo Jakobsen ved NTNU mener i likhet med forsvarssjef Kristoffersen at Vestens samhold sannsynligvis har vært sterkere enn Putin-regimet hadde grunn til å anta at det ville være.

- Foreløpig virker samholdet i Vesten å være godt. Russlands problemer har helt tydelig gitt Vesten selvtillit, men Russlands splitt og hersk-strategi vil kunne medføre en problematisk vinter for Europa, sier Jakobsen til Dagbladet.

Han advarer om at det vil gagne Russlands splitt og hersk-strategi dersom krigen i Ukraina får mindre oppmerksomhet i Vesten, særlig fordi vestlige politikere er avhengige av vestlige velgere.

- Dersom vestlige velgere legger større vekt på egne problemer, slik som energikrise og inflasjon, enn Ukrainas nødvendigheter, vil Russlands splitt og hersk-teknikk fungere.

- Krigstretthet er ikke uvanlig. Hvem snakker om det som skjer i Syria nå?

SENIORFORSKER: Julie Wilhelmsen ved NUPI. Foto: Heiko Junge / NTB
SENIORFORSKER: Julie Wilhelmsen ved NUPI. Foto: Heiko Junge / NTB Vis mer

- Kan endre seg

Seniorforsker Julie Wilhelmsen ved NUPI vurderer at Vesten på kort sikt ser ut til å stille seg solidarisk på Ukrainas side, både retorisk og materielt.

- Dette kan imidlertid endre seg på lengre sikt. Noen analytikere peker på at USA-president Joe Biden i de siste ukene har uttalt fortsatt støtte til ukrainerne, men ikke lenger eksplisitt til Zelenskyj-ledelsen, sier Wilhelmsen til Dagbladet og fortsetter:

- Dessuten er det også økende frykt i en del ekspertmiljøer for at krigen kan utvides til å omfatte Russland-Nato, eventuelt at Kreml kan komme til å ta i bruk taktiske atomvåpen for å nå sine mål og at man derfor må anlegge en mer pragmatisk linje med tanke på Russland.

Når Wilhelmsen sier ekspertmiljøer, viser hun til akademiske miljøer i USA og ekspertmiljøer i Europa, for eksempel i Tyskland.

- Dette gjelder også i Europa der ledere i Tyskland og Italia for eksempel skal forvalte og forsvare et langt bredere saksfelt enn krigen i Ukraina overfor sin befolkning. Da kan presset på å omdisponere midler fra støtte til egne sosiale behov bli stort. Dessuten vil det sannsynligvis oppstå en akutt energikrise i Europa framover nå.

MISSIL: Vladimir Putin talte på den årlige feiringen av marinen i St. Petersburg, og presenterte planen for det nye «supervåpenet» Tsirkon-missilet. Video: AP / Reuters Vis mer

Bekymringer i ekspertmiljøer

NTNU-professor Jo Jakobsen sier at han også har fanget opp bekymringene i ekspertmiljøene som Wilhelmsen viser til.

- Hittil har USA vært forsiktige for å unngå at krigen eskalerer. Ja, de har pumpet våpen inn i Ukraina, men de har ikke levert våpen som kan nå mål på russisk territorium, sier Jakobsen og fortsetter:

- Dette kan imidlertid endre seg, for eksempel om USA får mer selvtillit av at russerne sliter og bestemmer seg for å hjelpe Ukraina til å vinne fram i krigen. Det store spørsmålet i seks måneder har vært: Når går man for langt?

- Samtidig har russerne også vært mer forsiktig enn jeg og mange andre hadde trodd. Russland har ganske tydelig indikert at de ikke ønsker å blande vestlige land inn i krigen eller la den eskalere, men risikoen har ikke forsvunnet.

KHARKIV: Ukrainske styrker skal ha bombet og jevnet et russisk ammunisjonslager med jorden i Kharkiv-regionen den 26. juli. Video: Kameraone / Dagbladet TV Vis mer

- Samme risiko nå

Jakobsen sier at man nå står overfor den samme risikoen som man sto overfor da Russland invaderte Ukraina.

- Det store faremomentet som disse ekspertmiljøene peker på, er om Russland virkelig begynner å slite i krigen. Russland har i større grad enn Ukraina mulighet til å få krigen til å eskalere. Dette innebærer ikke bare bruk av taktiske atomvåpen, selv om det vil være den soleklart kraftigste eskaleringen.

- I tillegg ønsker USA og Vesten å tøye strikken til en viss grad. Den dynamikken har vært til stede de siste seks månedene og er der fortsatt. Så selv om krigen ikke er så langt framme i bevisstheten hos folk, står man overfor den samme risikoen nå som da Russland invaderte Ukraina i februar.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer