FRYKTET ANGREP: I dagene etter 11. 9. 2001 fryktet norske myndigheter terrorangrep også mot Norge, forteller Jens Stoltenberg som var statsminister også da al-Qaida-terrorister rammet World Trade Center og andre mål i USA. Norske jagerfly var klar til å skyte ned eventuelle terroristkaprede passasjerfly.
Foto: Håkon Eikesdal
FRYKTET ANGREP: I dagene etter 11. 9. 2001 fryktet norske myndigheter terrorangrep også mot Norge, forteller Jens Stoltenberg som var statsminister også da al-Qaida-terrorister rammet World Trade Center og andre mål i USA. Norske jagerfly var klar til å skyte ned eventuelle terroristkaprede passasjerfly. Foto: Håkon EikesdalVis mer

Klare til å skyte ned passasjerfly

Norge i dagene etter 11. september 2001 .

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det bekrefter statsminister Jens Stoltenberg, som også var landets statsminister da den uhyrlige terroren rammet New York og andre steder i USA for nøyaktig ti år siden. Norge rustet seg også for angrep med bakteriologiske og kjemiske våpen.

Uhygge - Jeg husker det som en dag preget av sjokk og uhygge. Først og fremst uhygge fordi det var noe helt uvirkelig og skremmende over at verden opplevde så omfattende terrorangrep som rammet så mange. Det var vanskelig å fatte det. Vi satt i sentralstyremøtet på Youngstorget og oppsummerte et svært dårlig valg for Ap.

- Jeg husker Jonas kom inn med en lapp om at et fly hadde styrtet i World Trade Center. Da tenkte jeg at var en ulykke med småfly. Men kort tid etterpå kom Jonas inn, og fortalte at det var et passasjerfly, og at det kunne være terror, forteller Stoltenberg.

Krisemøter Jonas Gahr Støre var på det tidspunktet stabssjef ved Statsministerens kontor. En pressekonferanse som skulle handlet om Ap?s elendige valg, ble noe helt annet. Stoltenberg fjernet Ap-plakatene i bakgrunnen. Med ett handlet dette om en krise med ukjente faktorer.

- Vi dro rett til regjeringskvartalet, der jeg ble sittende i krisemøter resten av dagen med forsvarsministeren, forsvarssjefen, E-staben, justisministeren, Politiets sikkerhetstjeneste og flere både for å oversikt over hva som skjedde i USA, og for å vurdere om vi var truet. Vi hadde tapt valget, men det var i flere uker uklart hva slags regjering vi skulle få.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fryktet angrep I disse ukene håndtere regjeringen situasjonen.

- Vi iverksatte oppfattende beredskaps — og sikkerhetstiltak mot mulige angrep mot Norge. Selv om etterretningstjenesten da det var lite sannsynlig, var det jo en redsel for flere angrep. Det hadde vært fire i USA, det femte kunne jo komme mot en annen Nato-hovedstad. Derfor ble det iverksatt tiltak på en lang rekke området. Hver morgen hadde vi krisestabsmøter for å få oppdatering på trusselsituasjonen og tiltakene. Noe av det første vi gjorde, var å beorde F-16-fly fra Bodø til Rygge slik at de raskere kunne skyte eller avskjære fly som var på vei mot det sentrale østlandsområdet.

Kjemiske angrep - Dere var rede til å skyte ned passasjerfly som eventuelt var kapret av terrorister?

- Ja, det var jo helt uvirkelig, men vi forholdt oss til den muligheten. Bare det at vi plasserte fly på Rygge var jo et uttrykk for det. Jeg husker Tore Tønne som da var helseminister, fikk ekstra penger for å kjøpe utstyr for beskyttelse mot bakteriogiske og kjemiske angrep, forteller Stoltenberg.

Mer demokrati Terrorangrepene mot USA førte til at daværende president George Bush Jr startet krigen mot terror, en krig Norge ble involvert igjennom NATO.

- Bush sa: « De som ikke er med oss, er mot oss», og « We shall hunt them down». Du sa: «Vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet, mer humanitet, ikke naivitet,» Hvordan ble beslutningen om denne retningen og dette ordvalget tatt?

- Til syvende og sist er det mitt ansvar hvilke ord jeg bruker. Statssekretær Hans Kristian Amundsen skrev et utkast på flyet ned til Oslo den kvelden, så jobbet vi gjennom det før jeg holdt talen den kvelden 22. juli.

Skaper frykt Stoltenberg mener angrepene 22. juli i Oslo og 11. september har klare fellestrekk.

- 22. juli og 11. september har fellestrekk. Begge terrorhandlingene er angrep på demokratiet, og gjerningsmennene er mennesker som ikke respekterer frihet og demokrati, men som mener de har rett til bruke vold for å overprøve demokratiet. Begge angrepene har det felles er at de skaper frykt og uhygge. Det du føler som trygt og selvfølgelig, er truet. Men det er også store forskjeller. Mens 11. september var en organisasjon, al-Qaidas, verk, og forberedt i et annet land, Afghanistan, er 22. juli etter det etterforskningen hittil har vist, en manns verk. Og der en mann som er født og oppvokst i vårt eget land. Men det norske folk har svart ved å vise det beste som bor i oss. Vårt svar var ikke hat og hevn, men omsorg og varme for dem som ble rammet, og at vi slår ring om folkestyret.
22. juli styrker oss.

Vår identitet - Har du i ettertid tenkt på hvor viktig valg av ord og budskap den kvelden har vært for det som har skjedd i ettertid i Norge?

- Jeg er glad for at jeg at jeg brukte de ordene, men jeg er først og fremst glad for at det norske folk har svart ved å slå ring om det norske demokratiet.

- Hvordan vil 22. juli prege oss som samfunn, som folk?

- 22. juli vil alltid være med oss. Selv om vi noen år fram i tid ikke tenker på det hver dag, vil det definere vår identitet, bestemme hvem vi er som folk. 22. juli vil være som være som årringer i vår historie. Det vil være en del av det å være norsk at vi har opplevd 22. juli, på sammen måte som 9. april har vært en del av vår historie og vår identitet. Men Norge skal være til å kjenne igjen. Vi skal fortatt være et åpent og demokratisk samfunn, der det er nærhet mellom folk og politikere.

Styrker oss - Har 22. juli også styrket oss som samfunn?

- Ja, jeg mener 22. juli har bidratt til å skape samhold og fellesskap som ikke kan måles i kroner og øre, eller meter og kilometer. Men det en verdi ved et samfunn at vi føler fellesskap. Det tar vi med oss. Det andre er at vi har blitt minnet om hvor verdifullt der er at vi kan stemme trygt ved frie valg, sier Stoltenberg.

Annerledes valgkamp Han sier det var krevende å gå fra krise, sorg og begravelser til valgkamp.

- Valgkampen har vært veldig annerledes, både normal og unormal. Normal fordi den har handlet om de samme sakene og de viktigste politiske motsetningene, det er bra. Men vi har også hatt med oss 22. juli og sorgen over alle som ble rammet, Og vi har med oss en ny erkjennelse av hvor dyrebar friheten og tryggheten er, at den ikke er noen selvfølge.

Bruk stemmeretten - I dag er det 10 år siden terrorangrepene mot USA, som skjedde dagen etter et stortingsvalg i Norge. I morgen, noen uker etter terroren mot vårt land, er det kommunevalg. Hva er ditt ønske for dagen?

- At mange bruker stemmeretten. Det er et veldig mektig svar på terrorangrepet. Det er alltid viktig å stemme, men spesielt viktig i år fordi vi må ta vare på det folkestyret som ble angrepet 22. juli. At vi deltar i demokratiet er et svar på terror, enten det er 11. september eller 22. juli, sier Stoltenberg.