TAS I ED: Ashraf Ghani (nummer to fra venstre) og Abdullah Abdullah under innsettelsesseremonien i Kabul i dag. De to har hatt en bitter kamp om makta, som de nå er enige om å dele. Foto: AP Photo/Rahmat Gul
TAS I ED: Ashraf Ghani (nummer to fra venstre) og Abdullah Abdullah under innsettelsesseremonien i Kabul i dag. De to har hatt en bitter kamp om makta, som de nå er enige om å dele. Foto: AP Photo/Rahmat GulVis mer

- Klarer disse to å samarbeide, kan fremtiden se lysere ut

Afghanistans nye president tatt i ed i dag.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Stemningen her er preget av stor lettelse, nå som Ashraf Ghani og Abdullah Abdullah har kommet frem til en samarbeidsavtale, sier Kristian Berg Harpviken, på telefon fra Kabul.

Harpviken, direktør ved Institutt for fredsforskning (PRIO), har vært i Afghanistan i én uke - en uke der landet kanskje endelig kan se fremover etter en svært spent sommer og høst, der kandidatene Ghani og Abdullah har knivet om makta i Afghanistan. 

«50-50 maktfordeling» 20. september kom meldingen om at de to var enige om en samlingsregjering, etter press fra USA og FN. Afghanistan endrer med det konstitusjonen når de nå oppretter en statsministerpost. Det er Abdullah som får denne posten.

Ghani tar over presidentembetet, som Hamid Karzai har hatt siden desember 2001, og ble i dag tatt i ed. 

- De har gjennom valgkampen og helt til det siste måtte svelge store kameler. Ghani og Abdullah har nå forhandlet frem det som nærmer seg en «50-50 maktfordeling». Presidentinnsettelsen i dag var Ghani?s seremoni. Abdullah kjempet helt til det siste for å bli innsatt samtidig, men måtte gi seg.

Abdullah og Ghani har helt til det siste hatt uenigheter om alt fra større maktpolitiske spørsmål, til hvor den nye statsministeren skal holde hus.

Ambisiøs reformator Harpviken er forsiktig optimist med tanke på landets utvikling fremover. Han beskriver Ghani som en mann med sterke ambisjoner og en analytisk kapasitet - med kvinners rettigheter blant sine saksområder.

- Han er en ambisiøs teknokrat med doktorgrad fra USA, er står spesielt sterkt i den unge og urbane befolkningen. Han ønsker å rydde opp i hele statsapparatet, og bekjempe korrupsjon. Posisjoner skal ikke fordeles ut fra penger eller bekjentskap men utfra kompetanse. Han er en kandidat jeg personlig har tro på, men det kommer til å bli svært tøft for han, sier Harpviken.

I Afghanistan, et etnisk lappeteppe av et land, får Abdullah for det meste støtte blant tadsjikerne og Ghani blant pashtunerne. Abdullah har også en fortid fra motstandskampen mot Sovjetunionen under den blodige krigen på 80-tallet.

- Det er stor spenning knyttet til om de to klarer å finne frem til et fungerende regjeringsfelleskap. Gjør de dét, kan fremtiden se lysere ut, sier Harpviken. 

Fryktet etnisk opptrapping De politiske spenningene i landet startet da det kom frem at Ashraf Ghani hadde en klar ledelse etter valgets andre omgang i juni. Men Abdullah, som ledet etter 1. valgomgang i april, varslet at han ikke vil godta valgresultatet uten en gjennomgang av valgjuks.

Årsaken var Ghanis dramatiske økning i antall stemmer siden første valgomgang. Ghani mente derimot at blant annet transport til velgere og tilrettelegging for å la kvinner stemme på den konservative landsbygda hjalp han med å hente to millioner ekstra stemmer.

Lederen av Afghanistans uavhengige valgkommisjon hadde også fastslått at valget var preget av fusk. Spørsmålet er bare hvem som har fusket mest, og hvor mye. 

Lenge var det frykt for at konflikten mellom de to skulle forsterke de etniske spenningene i landet på toppen av den allerede pågående konflikten i landet mot Taliban. 

Det internasjonale samfunn, USA og FN uttrykte bekymring for landets fremtid. USAs utenriksminister John Kerry har besøkt landet to ganger for å megle frem en avtale mellom kamphanene.  

 FØLGER SITUASJONEN:  Kristian Berg Harpviken, direktør ved Institutt for fredsforskning. Foto: Gorm Kallestad / Scanpix
FØLGER SITUASJONEN: Kristian Berg Harpviken, direktør ved Institutt for fredsforskning. Foto: Gorm Kallestad / Scanpix Vis mer