PIONÉR: Matematikeren Alan Turing var ifølge Winston Churchill den enkeltperson som hadde størst betydning for at de allierte beseiret Nazi-tyskland. Han la også grunnlaget for den moderne datamaskinen. Han ble dømt for homoseksualitet i 1952, og ble dømt til kjemisk kastrering. Han tok sitt liv to år senere.
PIONÉR: Matematikeren Alan Turing var ifølge Winston Churchill den enkeltperson som hadde størst betydning for at de allierte beseiret Nazi-tyskland. Han la også grunnlaget for den moderne datamaskinen. Han ble dømt for homoseksualitet i 1952, og ble dømt til kjemisk kastrering. Han tok sitt liv to år senere.Vis mer

Klarer du å knekke Turing-koden?

Britiske Alan Turing var kodeknekkeren som slo Hitler og la grunnlaget for datamaskinen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I 1954 var Alan Turing helt på bunnen. Han var dømt for homoseksualitet. Tvungen hormonbehandling hadde gitt ham bryster, han var impotent, han hadde mistet jobben i den britiske etteretningen, og var nektet innreise i USA.

7. juni det året satte han tenna i et eple han selv hadde dyppet i cyanid, og falt død om i sitt eget hjem i Wilmslow sør for Manchester.

I løpet av sin 41 år lange levetid hadde Turing endret verdenshistorien. Han har også lagt grunnlaget for den moderne datateknologien vi kjenner i dag.

Knekket tyskernes koder Turing var matematiker og kryptoanalytiker. Under andre verdenskrig jobbet han ved Government Code and Cypher School (GC&CS) i Bletchley Park. Han var sjefen for Hut 8, seksjonen som var ansvarlige for å knekke tyskernes krypterte koder, som ble brukt i kommunikasjonen mellom Tyskland og marinefartøyene som seilte på verdenshavene.

Turing fant en metode for å knekke kodene som ble klekket ut av den tyske Enigma-maskinen, som ble brukt i kommunikasjonen i den tyske marinen.

KARTET I 1940 vekslet Alan Turing inn alle sparepengene sine i sølvdubletter, som han begravde i Bletchley park. Sølvskatten er aldri funnet, og man vet ikke hvor den befinner seg, men for konkurransens skyld har arrangørene valgt en rute som riktig svar på konkurransen.
KARTET I 1940 vekslet Alan Turing inn alle sparepengene sine i sølvdubletter, som han begravde i Bletchley park. Sølvskatten er aldri funnet, og man vet ikke hvor den befinner seg, men for konkurransens skyld har arrangørene valgt en rute som riktig svar på konkurransen. Vis mer

Winston Churchill omtalte Turing som den enkeltperson som hadde hatt størst betydning for at de allierte seiret over Nazi-Tyskland.

Historikere mener at Turing i praksis forkortet krigen med to til fire år, og dermed sparte hundretusener av liv.

Ni år etter at krigen var over, hadde landet vendt ham ryggen. Han var dømt, utestengt fra etteretningen og kjemisk kastrert.

Han ble ikke benådet før julaften i fjor, da dronning Elizabeth signerte benådningen hans.

Kodekonkurranse Turings rolle som kodeknekker for britene er blitt film. «The imitation game», som er regissert av norske Morten Tyldum, kommer på britiske kinoer i midten av november.

KODEARK 1: I denne kodede meldingen finnes det et hint om hvor på kartet (over) sølvskattenbefinner seg.
KODEARK 1: I denne kodede meldingen finnes det et hint om hvor på kartet (over) sølvskattenbefinner seg. Vis mer

I den sammenheng har matematikere ved Manchester University, der Turing jobbet etter krigen, laget et kryptisk kodespill.

Kodespillet er basert på en sann historie fra Alan Turings liv: i 1940 tok han ut alle sparepengene og kjøpte sølvdubletter, som han begravde i Bletchley park.

I virkeligheten er sølvet aldri blitt funnet, og ingen vet hvor det befinner seg. men for konkurransens skyld, har arrangørene valgt en lokasjon som er riktig svar på oppgaven.

I de tre nummererte bildene er det koder som må dechiffreres. Hver av de kodede medlingene inneholder et hint om hvor på kartet (øverst til høyre), sølvet befinner seg.

KODEARK 2: Ser du et mønster her? Her skal det finnes nok et hint for å løse oppgaven.
KODEARK 2: Ser du et mønster her? Her skal det finnes nok et hint for å løse oppgaven. Vis mer

Når man har dechiffrert alle kodene, kan man bruke dem til å fastslå på hvilket felt sølvet er gjemt.

Ifølge konkurransereglene
kan bare briter som kan delta i konkurransen, men det er selvfølgelig fritt fram for hvem som helst å forsøke å komme fram til det riktige svaret.

Denne artikkelforfatteren evner ikke å lede leseren i riktig retning i spørsmålet om hvordan man bør gå fram for å knekke kodene. Men et tips kan være å se nærmere på Turings eget kodeknekkingsarbeid (for de som kjenner dette).

Datapionér Allerede før krigen hadde Alan Turing forstått at en maskin ville være i stand til å gjennomføre en hvilken som helst matematisk utregning hvis den kan presenters som en algoritme.

Artikkelen «On Computable Numbers», levert i mai 1936, er anerkjent som det teoretiske skriftet som legger grunnlaget for den moderne datamaskinen.

Turing var selv med på å utvikle dekrypteringsmaskinene med navnet «bombe» i Bletchley park under 2. verdenskrig. Etter krigen jobbet han med datamaskinen ACE. Senere, etter at han ble tilknyttet Manchester university, var han med på å utvikle Manchester Mark I, en av de første maskinene som kunne lagre programmer.

KODEARK 3: Den siste biten av puslespillet.
KODEARK 3: Den siste biten av puslespillet. Vis mer

I tillegg til sitt banebrytende arbeid i å utvikle datamaskinen, er flere av Turings filosofisk-teoretiske betraktninger rundt datamaskiner, blant dem Turing-testen og Turing-maskinen, fortsatt grunnleggende.

I et intervju med The Times i 1949, om Manchester-maskinen, sa Turing:

- Dette er bare en forsmak på det som kommer, og bare en skygge av hva som venter. Vi må få erfaring med maskinen før vi virkelig ser hva den er kapabel til å gjøre. Det kan ta år før vi får grep om de nye mulighetene, men jeg kan ikke forstå hvorfor den ikke skulle kunne operere på alle de menneslige intelektuelle felt, og etterhvert, konkurrere på like vilkår.

ACE: En prototype på datamaskinen ACE, som Alan Turing jobbet med etter 2. verdenskrig. Foto: Wikicommons
ACE: En prototype på datamaskinen ACE, som Alan Turing jobbet med etter 2. verdenskrig. Foto: Wikicommons Vis mer