Klarer du å knekke Turing-koden?

Britiske Alan Turing var kodeknekkeren som slo Hitler og la grunnlaget for datamaskinen.

PIONÉR: Matematikeren Alan Turing var ifølge Winston Churchill den enkeltperson som hadde størst betydning for at de allierte beseiret Nazi-tyskland. Han la også grunnlaget for den moderne datamaskinen. Han ble dømt for homoseksualitet i 1952, og ble dømt til kjemisk kastrering. Han tok sitt liv to år senere.
PIONÉR: Matematikeren Alan Turing var ifølge Winston Churchill den enkeltperson som hadde størst betydning for at de allierte beseiret Nazi-tyskland. Han la også grunnlaget for den moderne datamaskinen. Han ble dømt for homoseksualitet i 1952, og ble dømt til kjemisk kastrering. Han tok sitt liv to år senere. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

I 1954 var Alan Turing helt på bunnen. Han var dømt for homoseksualitet. Tvungen hormonbehandling hadde gitt ham bryster, han var impotent, han hadde mistet jobben i den britiske etteretningen, og var nektet innreise i USA.

7. juni det året satte han tenna i et eple han selv hadde dyppet i cyanid, og falt død om i sitt eget hjem i Wilmslow sør for Manchester.

I løpet av sin 41 år lange levetid hadde Turing endret verdenshistorien. Han har også lagt grunnlaget for den moderne datateknologien vi kjenner i dag.

Knekket tyskernes koder Turing var matematiker og kryptoanalytiker. Under andre verdenskrig jobbet han ved Government Code and Cypher School (GC&CS) i Bletchley Park. Han var sjefen for Hut 8, seksjonen som var ansvarlige for å knekke tyskernes krypterte koder, som ble brukt i kommunikasjonen mellom Tyskland og marinefartøyene som seilte på verdenshavene.

Turing fant en metode for å knekke kodene som ble klekket ut av den tyske Enigma-maskinen, som ble brukt i kommunikasjonen i den tyske marinen.

Winston Churchill omtalte Turing som den enkeltperson som hadde hatt størst betydning for at de allierte seiret over Nazi-Tyskland.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer