Drapene på Kongsberg har blåst liv i debatten om hvordan samfunnet tar hånd om potensielt farlige mennesker med psykiske lidelser.

PST vurderte i 2018 at drapssiktede Espen Andersen Bråthen kunne utføre et «lavskala angrep med enkle virkemidler». Helsevesenet ble varslet.

Hvorfor var det ikke mulig å hindre angrepet som kostet fem mennesker livet?

- Klarer ikke gi god behandling

Publisert
Sist oppdatert

Politiet, helsevesenet og rettsvesenet har et delt ansvar for å beskytte samfunnet og hjelpe mennesker med psykiske lidelser.

Politidirektoratet slo i januar alarm om en økning i grov vold og trusler utøvd av personer med alvorlige psykiske lidelser. Norsk psykologforening slo samtidig alarm om at mange ikke får god nok behandling.

Hvordan PSTs varsel om Bråthen ble fulgt opp av helsetjenesten er taushetsbelagt, og skal undersøkes av Statsforvalteren.

Tidligere kamerater har fortalt at den drapssiktede 37-åringen har slitt psykisk, og vært i kontakt med den psykiske helsetjenesten i flere år. Da PST fikk første varsel om mannen i 2015 var han allerede godt kjent for politiet. Det handlet om vold, rus, trusler og psykiatri.

Er det egentlig mulig å predikere om et menneske er farlig for sine omgivelser?

Nei, mener Lars Lien, leder for Norsk Psykiatrisk Forening og Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse ved Sykehuset Innlandet.

- Den viktigste prediktoren for det er tidligere voldshendelser. Dette er vanskelige vurderinger, uten særlig prediksjonsverdi, men som vi likevel må gjøre, sier Lien til Dagbladet.

BESLAG: Her gjør politi og krimteknikere beslag i boligen til Espen Andersen Bråthen 18. oktober. Video: Nina Hansen Vis mer

- Vanskelig å følge med

Kontraterror-sjef i PST, Arne Christian Haugstøyl, har omtalt det som «vanskelig» å følge med på helsevesenets behandling av politiets varsel.

- Det har også å gjøre med hvordan helsevesenet selv vurderer hva de kan dele tilbake, sett opp mot sine taushetspliktbestemmelser. Det er ofte en utfordring i de sakene. Det er vanskelig å ha den videre dialogen, sier Haugstøyl til NTB.

Behandling i psykiatrien skal i hovedsak skje med pasientens samtykke, men både politiet og helsevesenet kan begjære en person tvangsobservert eller tvangsinnlagt.

Dersom det er overveiende sannsynlig at pasienten er «alvorlig sinnslidende» kan hen utredes i ti dager, for å avklare om kravene til tvangsinnleggelse er oppfylt. Det gjelder også ved «nærliggende og alvorlig fare for eget liv eller andres liv eller helse».

Dersom politiet begjærer observasjon eller innleggelse, har de klagerett på helsevesenets vedtak ved avslag og utskriving, og vil dermed få informasjon om dette. Politiet plikter også å bistå helsetjenesten med å hente personen ved behov.

Til Dagbladet opplyser kontraterror-sjefen at det var Sør-Øst politidistrikt som varslet Kongsberg DPS i 2018. Han kjenner ikke ordlyden i varselet eller nøyaktig hva som ble delt.

Kongsberg-drapene: Dette er ofrene

Gunnar Erling Sauve (75)

Liv Berit Borge (75)

Gun Marith Madsen (78)

Andrea Meyer (52)

Hanne Merethe Englund (56)

Les om ofrene

Ifølge Haugstøyl varsler PST jevnlig helsevesenet, via lokalt politi, om personer de mener utgjør en voldsfare ut fra psykiske problemer. I tilfeller der de mener voldsfaren skyldes ekstremisme, iverksetter de selv tiltak.

I en rapport om soloterrorister fra 2017 påpeker PST at det er høy forekomst av psykiske lidelser blant dem som har utført slike angrep.

- PST som sikkerhetstjeneste har et hovedfokus på å avverge. Det som da blir et fokus er hvilke tiltak vi har for å unngå at ting skjer. For oss er det først og fremst å overvåke dem som er tydelig knytta til vårt mandat - terrorister. Når det gjelder psykisk syke - hvis det ikke først og fremst er folk som er drevet av religiøs, politisk eller ideologisk overbevisning - og treffer det vi har mulighet til å jobbe med, så er det viktigste for oss å sette helsetjenesten i stand til å følge opp ved å dele informasjon med dem, sier Haugstøyl til Dagbladet.

Kontraterror-sjefen har tidligere sagt til NTB at han mener politiets dialog med helsevesenet og måten varselet ble fulgt opp på, må evalueres.

- Det er litt av grunnen til at vi går ut med dette. Det er for å reise problemstillingen som er fryktelig vanskelig, der psykisk helse spiller en viktig rolle.

- Ikke problemer med å få informasjon

I Oslo politidistrikt, som har etablert en psykiatrigruppe, oppleves ikke helsevesenets taushetsplikt som noen utfordring, forteller politiadvokat Siri Weisæth.

- Vi har ikke problemer med å få informasjon tilbake fra helsetjenesten om den videre prosessen, sier hun.

I psykiatrigruppa jobber politiadvokater og etterforskere tett opp mot helsevesenet med å følge opp psykisk syke lovbrytere.

TAUSHETSPLIKT INGEN UTFORDRING: Det sier politiadvokat Siri Weisæth i Oslo-politiets psykiatrigruppe. Hun opplever samarbeidet med helsevesenet som godt og effektivt. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
TAUSHETSPLIKT INGEN UTFORDRING: Det sier politiadvokat Siri Weisæth i Oslo-politiets psykiatrigruppe. Hun opplever samarbeidet med helsevesenet som godt og effektivt. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

- Når de skrives ut etter innleggelse er vi opptatt av at helsevesenet lager en intervensjonsplan, som blant annet sier noe om framtidig risiko, der politiet er involvert. Klienten informeres og samtykker ofte til dette. Vi har systematisk deling av informasjon der loven tillater det, sier politioverbetjent Øystein Magnus Grebstad Saglien.

Både politiet og helsevesenet har tvangsmidler de kan benytte i dette arbeidet, der det varierer hvor ansvaret ligger.

- Grunnen til at det ofte oppstår et rom mellom tvangsmidlene er at det er uavklart om klienten har en alvorlig sinnslidelse. Det kan ta opptil et halvt år å utrede, og da oppstår en situasjon der ingen opplever at de har loven på sin side. Der har vi gjennom samarbeid klart å tette det rommet så godt som mulig - ved at midlene flettes sammen, sier Weisæth.

- Klarer ikke å gi god behandling

Antall døgnplasser i psykisk helsevern for voksne har over tid blitt kraftig redusert, til fordel for polikliniske og ambulante tjenester.

Fagmiljøene har flere ganger advart mot nedbyggingen, som går ut over de mest alvorlig syke pasientene.

- Vi klarer ikke å gi god utredning og behandling. Med så få senger blir det en evig runddans, der pasienter skrives ut raskt. Det må prioriteres veldig skarpt mellom dem med behov og dem med ekstremt behov, sier leder Lars Lien i Norsk Psykiatrisk Forening.

FOR FÅ SENGEPLASSER: Leder i Norsk psykiatrisk forening, Lars Lien, forteller at det må tas skarpe prioriteringer mellom pasientene i psykisk helsevern. Foto: Tore Meek / NTB
FOR FÅ SENGEPLASSER: Leder i Norsk psykiatrisk forening, Lars Lien, forteller at det må tas skarpe prioriteringer mellom pasientene i psykisk helsevern. Foto: Tore Meek / NTB Vis mer

Ifølge Lien er det også avgjørende å få på plass et bedre samarbeid mellom sykehusene, kommunene og de distriktspsykiatriske tjenestene.

Rettspsykiater Randi Rosenqvist mener i tillegg at terskelen for tvangsinnleggelse er blitt for høy, og at dette bidrar til at mange ikke får nødvendig utredning og behandling.

Hun opplever at psykiatrien i mange tilfeller praktiserer kriteriet for videre utredning veldig innskrenkende.

- Det vi opplever med personer som overføres fra fengsel til psykiatrien, er at de blir sendt tilbake igjen etter få dager - vurdert som ikke alvorlig sinnslidende, sier hun.

I mange saker er det ifølge Rosenqvist først ved rettspsykiatrisk observasjon i fengsel at sakkyndige konkluderer med diagnoser som schizofreni.

MYNDIGHETENE HAR SVIKTET DE SYKESTE: Det mener Randi Rosenqvist, som har tilbrakt store deler av karrieren i skjæringspunktet mellom psykiatri og kriminalomsorg - seinest ved Ila fengsel, der hun har jobbet med forvaringsdømte. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
MYNDIGHETENE HAR SVIKTET DE SYKESTE: Det mener Randi Rosenqvist, som har tilbrakt store deler av karrieren i skjæringspunktet mellom psykiatri og kriminalomsorg - seinest ved Ila fengsel, der hun har jobbet med forvaringsdømte. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet Vis mer

Dette er personer som oppleves brå, kaotiske og usammenhengende, forteller rettspsykiateren, med tilstander det er vanskelig å gi god omsorg.

- Alle jeg har mast inn i psykiatrien de siste 12 åra har blitt bedre av behandling. Jeg synes det er skummelt å se på at disse blir oppfattet som vanskelige og truende.

Refser lovendring

I 2017 kom en lovendring som i praksis forbyr tvangsbehandling, med mindre pasienten vurderes å være ute av stand til å samtykke. Forutsetningen er at det ikke foreligger «nærliggende og alvorlig fare for eget liv eller andres liv og helse».

Denne har bidratt ytterligere til å korte ned behandlingstida, forteller Lien.

- Pasienter som kommer inn med rusutløst psykose kan nå skrive seg ut så snart den akutte fasen er over, selv om de absolutt trenger behandling. Vi er for å redusere tvangsbruk, men hvor langt skal det gå?

Det at politiet stadig oftere må bistå psykiatrien mener han er et synlig tegn på at pasientene stadig er sykere når de legges inn.

- Da har det gått for langt. Disse burde fått behandling på et tidligere tidspunkt - også for å hindre bruk av rusmidler. Den kombinasjonen er en liten bombe, som gir dårligere prognose og øker risikoen for vold og selvmord.

Myndighetene har ikke forstått at noen er så dårlige at de ikke kan ta vare på seg selv eller forstå eget behov for behandling, mener Randi Rosenqvist.

- De aller fleste skal selvsagt ikke behandles under tvang, men de aller sykeste har tapt på utviklingen de siste 30 åra, sier hun og fortsetter:

- Jeg tenker at det er en viktig oppgave for samfunnet å ta vare på personer som ikke mestrer sitt eget liv. Da er det beklagelig at autonomi har blitt den høyeste verdi i samfunnet. De som i aller høyeste grad trenger omsorg og støtte - deres autonomi skal respekteres til den grad at de ikke får det de trenger.

Ifølge psykologspesialist Pål Grøndahl er det svært ulikt hvordan personer med høy risiko for voldshandlinger på grunn av psykiske helseproblemer vil reagere på å bli tvangsbehandlet. Mens noen vil føle trygghet ved å bli tatt hånd om, gjelder dette slett ikke alle.

- Andre blir sinte, fordi de er redde for at noen skal «ta» dem. Andre igjen vil føle avmakt, sier han.

Regjeringen ser på ansvarsfordelingen

Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) sa torsdag til NTB at arbeidet med å med å se på fordeling av ansvar og oppgaver mellom politi og helsetjenester for oppfølging av psykisk syke er i gang.

- Det er hevet over tvil at økningen i antall politioppdrag relatert til psykiatrilidelser er krevende, sa Mehl.

Hun viste til at regjeringen i Hurdalsplattformen har lagt opp til en slik gjennomgang. I plattformen har de også lagt opp til en opptrappingsplan for psykisk helse, med hovedvekt på kommunale tjenester.

Planen skal blant annet sikre økt kapasitet i spesialisthelsetjenesten og hindre nedbygging av sengeplasser. De vil også evaluere lovbestemmelsen om samtykkekompetanse fra 2017.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer