Klarere linjer

Fordelen med å sitte i regjering og legge fram budsjettforslaget i en tid med overskudd og pengerikdom, er at fra og med i går har både kommuner og sektorer «fått» sine bevilgninger som ingen kan ta fra dem igjen uten å risikere et øredøvende bråk. Dermed blir det mange som forsvarer utgiftene og gjør det nesten umulig for opposisjonen å trekke noe av dette tilbake i et alternativt opplegg.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ingen, absolutt ingen, våget i går å kritisere regjeringens forslag til utgifter. Den milde kritikken som kom, gikk ut på at utgiftene ikke var store nok. Kjell Magne Bondevik som har sterke ambisjoner om å bli norsk politikks «Comeback Kid», ville bruke mer for å finansiere en større reduksjon av matmomsen og gi mer penger til psykiatrien. Opposisjonen filleristet regjeringen på vegne av det private næringslivet som må ta regningen for omleggingen fra privat til offentlig velferdsproduksjon som er selve hovedlinjen i budsjettet. NHO kaller opplegget en «krigserklæring». Carl I. Hagen kaller det «en form for en slags avskjedssøknad».

Mon det? I Norge har vi ikke hatt regjeringskrise på statsbudsjettet siden 1935. Men en av usikkerhetsfaktorene er at dagens politikk er mer personliggjort enn noen gang. Kjell Magne Bondevik tar gjenvalg til Stortinget utelukkende fordi han er knegått av sentrumskameratene til å være deres statsministerkandidat. Meningsmålingene viser at han er et sterkt kort. Politikk handler om makt og vilje til makt, og regjeringen som sliter på meningsmålingene, er sårbar fordi Stoltenberg dannet regjering uten støtteavtale med noen andre partier. Det tar regjeringen konsekvensen av i budsjettet.

Stoltenberg-regjeringens forslag har en skarp brodd mot høyresiden der Carl I. Hagen troner øverst på alle målinger og er helt utenfor regjeringens rekkevidde. Strander forhandlingene med sentrum, har Stoltenberg ingen mulighet til å få Høyre og Jan Petersen med på dette opplegget. Men det blir heller ikke lett for Kjell Magne Bondevik å lage et alternativt budsjett sammen med høyresiden i konkurranse med regjeringens mange fristende utgiftsforslag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det kan bli regjeringskrise i høst dersom sentrum tror at det vil være den beste måten å skaffe seg et mer varig mandat ved valget neste år. Samtidig er det opplest og vedtatt at Stoltenbergs videre skjebne i norsk politikk er knyttet til at han beholder makten. Regjeringen vil derfor verken være fundamentalistisk på budsjettbalansen eller inndekningsmåten. Statsministeren var allerede i Dagsrevyen i går kveld åpen for nesten alt.

Men styrer sentrum mot krise, må de tre partiene lage et budsjett uten økning av skatter og avgifter, med store kutt i bistand og landbruksoverføringer, og bare med litt større tilgang til oljepenger. Det er et budsjettopplegg som vil sette samholdet på en prøve det kanskje ikke vil tåle.

Den andre store usikkerheten knytter seg til den sydende velgerprotesten i folket som setter opp en drømmesurf under Carl I. Hagen. Regjeringen forsøker å demme opp for flodbølgen ved å ofre Arbeiderpartiets miljøprofil og sette ned avgiftene på diesel og bensin slik at kuttet nuller virkningen av den «grønne» CO2-avgiften. Så lenge sentrum forhandler med Arbeiderpatiet, holdes Hagen på sidelinjen sammen med Høyre. Der er Hagen foreløpig uten makt, men helt fri til å slenge rundt seg med milliarder «til vanlige folk». Suverent kan han avvise alle innvendinger med originale sosialøkonomiske resonnementer som er skrudd sammen i en garasje. Men hans resept fisker velgere som om de var ungtorsk i trålen til en islandsk skipper i Smutthullet, og bidrar til å gjøre alle aktørene i høstens budsjettdragkamp nervøse og mer uforutsigelige enn vanlig.

Hver gang Kjell Magne Bondevik drømmer om å få tilgang til de svarte regjeringslimousinene igjen allerede i høst, våkner han brått fra den liflige slummer av spørsmålet om hva som vil skje med en slik regjering etter valget dersom Hagen kommer tilbake med dobbelt så stor stortingsgruppe som i dag? I går ble all oppmerksomhet rettet mot uenigheten mellom sentrum og regjeringen om budsjettets inntektsside. I neste runde kan det bli langt viktigere at de to partene var nesten helt enige om utgiftene, inkludert kontantstøtten.