Klart at vi vinner

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Det norske fotballandslaget fortjener ikke all denne kritikken. De gjør så godt de kan, og hvem kan forlange mer?

Kraftlyrikeren Hagbart Smergel kommer ramlende inn døra, iført norsk landslagsdrakt, fotballstøvler og Bergans meis. I høyre hånd bærer han et norsk flagg og under venstre har han en fotball som lufta har gått ut av.

– Jeg kommer mer eller mindre direkte fra Makedonia. Det var i hvert fall én mann som sto på tribunen og sang nasjonalsangen, også etter kampen. Er det noe Norge trenger i dag, så er det uforbeholden optimisme, en framskrittstro som sprenger alle kriser og katastrofer. Der har du norsk fotball i et nøtteskall. Best når det smeller.

– Men vi får jo ikke mål?

– Er nå det egentlig så viktig? Alt dette gnålet i vår tid: Mål, mål, mål. Er ikke det essensielle at vi springer omkring på banen. At vi i hvert fall prøver å få tak i ballen. Vi må dempe vinnerkulturen i dagens samfunn. Det gjelder å tape med stil. Hvem skulle gå foran hvis ikke våre største idoler gjør det? Vi har latt oss beruse av seierherrene i dagens samfunn; Lotto-vinnerne, Grand Prix-deltakerne, Røkke-gutta, Snåsamennene, Hallelujah-kameratene. Vi trenger helter vi kan identifisere oss med. Fotballspillerne er som oss andre. De er uslåelige på trening, går høyt ut og snubler når det gjelder. Til trøst for alle oss andre jubelidioter. Vi er som dem, de er som oss. Kan det bli bedre?

– Hva med kampen mot Nederland i morgen?

– Den vinner vi glatt. Alle vet at de er bedre enn oss. Derfor har de gått med på å stille med handikap.

– Åjaså? Det har jeg ikke hørt noe om?

– Det var den nederlandske laglederen som fortalte meg det. Jeg traff ham seint i natt, i baren på danskebåten. Men det er hemmelig foreløpig.

– Er du sikker på at det var treneren?

– Jaja, brennsikker. Han snakket gebrokkent som bare det.

– Hva slags handikap dreier det seg om?

– De spiller med tresko, cannabis i neseborene, én finger i diket, Van Gogh-bandasje rundt ørene og Genever på innerlomma. Skjønner du? Ren walkover, bladfyk. Og etterpå blir det tulipaner i Amsterdam. Hvis du skjønner hva jeg mener.