DOBBELT SÅ MANGE NEI SOM JA: Fristen får å slå seg sammen frivillig går ut i morgen. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner mener fortsatt at reformen er på rett vei. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
DOBBELT SÅ MANGE NEI SOM JA: Fristen får å slå seg sammen frivillig går ut i morgen. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner mener fortsatt at reformen er på rett vei. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixVis mer

Klart for 29 nye, sammenslåtte kommuner

Det gir Norge rundt 40 færre kommuner. 

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dobbelt så mange kommuner har sagt «nei» som «ja» til sammenslåing, og når fristen for svare går ut fredag, ligger det an til at landet får rundt 40 færre kommuner.

Fredag 1. juli er fristen kommunene må forholde seg til for å svare på om de vil slå seg sammen med andre kommuner.

Etter måneder med utgreiing, folkeavstemninger, innbyggerundersøkelser og kommunestyrebehandling, begynner tallene å komme på plass.

Så langt er det klart at 1,1 millioner nordmenn får en ny kommune å bo i, viser en oversikt Kommunal Rapport har utarbeidet.

69 av dagens kommuner er klare for sammenslåing og vil ende opp som 29.

Selv om 128 av landets 428 kommuner har gjort positivt vedtak, er det mange ja-kommuner som fortsetter alene fordi naboen har sagt nei.

Hele 264 kommuner har besluttet at de vil holde fram som i dag.

– Krevende

Tross motstanden er kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) sterk i troen. Kommunereformen er på rett vei, mener han. Men han erkjenner at det er en krevende øvelse for lokalpolitikerne.

– Jeg gikk inn i dette etter å ha vært i politikken i mange år, og jeg vet at dette er noe av det vanskeligste man kan gjøre, sier Sanner til NTB.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han har hatt «et uendelig antall møter» med ordførere og fulgt mangt et kommunestyrevedtak på nett-TV. Han legger ikke skjul på at han gjerne skulle sett ja-resultat på Jæren og på Romerike.

– Det er store regionale forskjeller. Det viser at dette er mer modent noen steder enn andre, sier han.

Få frivillige i nord

Ingen av Vestfolds kommuner ønsker å stå alene, mens det ikke ligger an til en eneste frivillig sammenslåing blant de 44 kommunene i Nordland viser en opptelling NRK har gjort. Også i Aust-Agder, Hedmark, Oppland og Troms vil de fleste beholde dagens struktur.

Det er åtte tilfeller der tre kommuner slår seg sammen. Torsdag ble det også klart at Naustdal sier ja til Førde, Gaula og Jølster. Det blir dermed den mest omfattende sammenslåingen i reformen hittil.

Lemper på fristen

Det endelige svaret er ikke klart fordi en del kommuner vil fortsette prosessen til høsten. Det kan altså bli flere frivillige sammenslåinger enn oversikten foreløpig viser.

Sanner har tidligere stått hardt på at 1. juli-fristen må overholdes om kommunen skulle få de gunstige fordelene som følger med, men han vil ikke holde så hardt på fristen likevel. Alle kommuner som slås sammen i kommunereformen vil få samme økonomiske virkemidler, skriver Nationen.

Debatten har handlet mye om tvang og frivillighet. Et mye brukt eksempel, er at det kan bli aktuelt med tvang dersom én kommune blokkerer for sammenslåing av flere.

Sanner sier man foreløpig ikke har noen oversikt over hvor mange kommuner som havner i den kategorien fordi dette først kommer på dagsordenen neste vår. Han vil heller ikke kommentere i hva slags andre tilfeller det kan bli aktuelt å fravike frivillighetslinjen.

Første fase?

Mye tyder på at kommunereformen bare er i første fase, mener forsker Yngve Flo ved UNI Research Rokkansenteret. Han ser for seg en utvikling tilsvarende den i Finland, der det gikk i flere prosesser til man endte på antallet 301.

– I mange kommuner har utgreiingene ført til en erkjennelse av at det er behov for å gjøre seg større og sterkere, men det sitter langt inne å få innbyggerne med, sier forskeren til NTB.

Flo tror et kontinuerlig arbeid kan føre til at det blir en økende erkjennelse av behov for sammenslåing.

– Men det kan også få motsatt effekt. Man går lei, det kan bli et slags opprør. Det er svært ressurskrevende og slitsomt å drive med kommunereform hele tiden, sier han.

(NTB)