Klart for Caroline

Når hun nå vil det selv, blir nok Caroline Kennedy utnevnt til senator etter Hillary Clinton, skriver Halvor Elvik.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Et knusende slag rammet Hillary Clinton da Caroline Kennedy den 27. januar i år skrev en artikkel på ledersidene i The New York Times under tittelen «En president lik min far» og ikke støttet Clinton, men Barack Obama. Det var bare dager igjen til «supertirsdagen» den 5. februar som Clintons strateger trodde skulle sikre henne nominasjonen. Så sikre var de på seier at det ikke var lagt en «Plan B» for hele rekken av partimøter og nominasjonsvalg som skulle følge på stripe gjennom februar og inn i mars måned. Etter supertirsdagen skulle alle konkurrentene være ute av bildet.

Bare ikke Barack Obama. Han hadde vunnet stort i Iowa, tapt knepent i New Hampshire, trukket seg fra Michigan, tapt knepent i Nevada og vunnet knusende i South Carolina.

Da var det Caroline, og deretter «løven i Senatet», onkel Ted Kennedy, tråkket til og slo Obama til den nye ridder og arvtaker av det gjeveste adelsmerket i amerikansk politikk: Camelot, Kennedyenes politiske slott.

Carolines artikkel var bare åpningssalven. Den ble fulgt av et overfylt, hysterisk jublende og begeistret massemøte dagen etter på American University i Washington. Kennedy-klanen viste vei for en hel bataljon av ledende demokrater som til da hadde vært usikre på om Obamafenomenet hadde kraft nok til å holde helt inn til mål.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er forståelig at Hillary Clintons innerste krets stiller seg ganske kjølig til tanken på at nettopp 51-årige Caroline Kennedy skal arve den plassen i Senatet som Hillary må trekke seg fra straks hun er formelt utnevnt og godkjent som ny utenriksminister i president Barack Obamas regjering. Onsdag la Caroline ut på en «lytteturné» i delstaten New York utenfor New York City. Den turneen var planlagt uten forhåndsvarsel til mediene, uten offisielt program og uten møter med pressen. Det gikk selvsagt ikke. Til slutt måtte Caroline stille opp og svare på spørsmål fra journalistene som raskt sporet opp hvor hun var og hvem hun møtte bak lukkete dører.

Det er et problem for Caroline og de andre, nesten ukjente, kandidatene at det kan virke uverdig å drive åpen valgkamp for en plass i Senatet som ikke blir formelt ledig før Hillary Clinton er godkjent som ny utenriksminister.

Det er guvernør David A. Paterson som utnevner Clintons etterfølger. Han bekreftet sist mandag at Caroline hadde ringt og sagt at hun er interessert i å etterfølge Clinton, «og at hun gjerne ville møte meg for å beskrive sine kvalifikasjoner til å fylle vervet».

Den som utpekes må stille til valg ved mellomvalget i 2010 for å vinne retten til å sitte de to siste åra av Clintons periode på seks år fra gjenvalget i 2006. Så må plassen forsvares på nytt ved presidentvalget i 2012. David Paterson må også stille til valg i 2010. Han var viseguvernør og rykket opp til guvernør da Eliot Spitzer ble avslørt som horekunde tidligere i år. The New York Times skriver at tanken på en stemmeseddel med Paterson som guvernørkandidat og Kennedy som senatorkandidat, virker forlokkende på Paterson.

For Hillary Clinton var nok den tøffeste formuleringen i Caroline Kennedys artikkel i The New York Times denne: «Jeg har aldri hatt en president som inspirerte meg på den måten folk forteller meg at min far inspirerte dem. Men for første gang tror jeg at jeg har funnet den mannen som kunne bli den presidenten – ikke bare for meg, men for en ny generasjon amerikanere».

Bill Clinton var også Carolines president i åtte år fra 1992.

Etter at lillebror John omkom i en flystyrt ved Martha’s Vineyard i 1999 er Caroline den siste gjenlevende av den glamorøse, vesle familien på fire som flyttet inn i Det hvite hus i januar 1961 etter pappa John F. Kennedys knappe valgseier over Richard Nixon.

Onkel Edward Kennedy, den yngste av Kennedy-brødrene, lider av uhelbredelig hjernesvulst. Han støtter Carolines framstøt for å overta Clintons sete i Senatet.

Det gjør helt sikkert også påtroppende president Barack Obama, selv om han er nøye på å understreke at han ikke vil gjøre noe for å påvirke guvernør Patersons avgjørelse. Men han sier at Caroline er blitt «en av mine nærmeste og kjæreste venner». Det er kanskje ikke vanskelig å forstå ettersom det fint går an å hevde at støtten fra Kennedy-klanen i en avgjørende fase av nominasjonsvalgkampen sikret Obama nominasjonen og bidro betydelig til seieren ved valget den 4. november.

Det er sikkert bittert for Hillary Clinton, men hun gjør trolig som hun gjorde for Barack Obama: støtter valget når det er et faktum.