Klart for ulvejakt

For første gang siden Vegårshei-ulven ble skutt 11. januar 1984, åpnes det for storstilt ulvejakt i Norge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Direktoratet for naturforvaltning (DN) har nå gitt fellingstillatelse på to ulver som har sitt tilhold vest for Glomma, i området Stor-Elvdal og Rendalen.

Avgjørelsen som er tatt har én avgjørende forutsetning - nemlig at de resterende ulvene øst for Glomma, fra Hedmark og sørover langs svenskegrensa, får et særskilt vern gjennom en foreslått ulvesone.

Sonen ble omtalt i Dagbladet onsdag 14. januar, og i disse områdene må saueholdet vike.

Endelig avgjørelse

Det er Miljøverndepartementet som tar den endelige avgjørelsen. Det er gitt en ankefrist på tre uker.

Dersom departementet ikke ser seg i stand til å stadfeste prinsippet om en sauefri ulvesone øst for Glomma fra Hedmark og sørover til Østfold, faller forutsetningen for ulvejakta bort. Dette jamført planen til DN-direktør Stein Lier-Hansen.

Protester

Dersom ulvejakta virkelig settes i gang, vil det først kunne skje i mars. Det ventes kraftige protester mot jakta som DN nå åpner for.

Foreningen Våre Rovdyr vil anke avgjørelsen inn for Bern-konvensjonen. Der har Norge forpliktet seg til å bevare de siste restene av den skandinaviske ulvestammen.

- Dersom ulvejakta virkelig settes i gang, skyter vi ett av to helnorske ulvepar. Dessuten kan vel ikke våre myndigheter skaffe landet stort dårligere Norges-reklame enn dette, sier talsmann Viggo Ree i Foreningen Våre Rovdyr.