FORNØYD: Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim er godt fornøyd med resultatet i Durban. Her er han i Oslo tidligere i år. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet
FORNØYD: Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim er godt fornøyd med resultatet i Durban. Her er han i Oslo tidligere i år. Foto: Øistein Norum Monsen/DagbladetVis mer

- Klart i overkant av hva vi trodde vi kunne få til

Enighet om å forhandle fram ny klimaavtale.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kyoto-avtalen blir forlenget og en ny internasjonal klimaavtale skal forhandles fram innen 2015.

Det ble utfallet av klimamøtet i Durban, der det har vært hard tautrekking om Kyoto-avtalens videre skjebne de siste to ukene.

EU, Norge og en gruppe utviklingsland har arbeidet iherdig for å forlenge avtalen og miljø- og utviklingsminister Erik Solheim er godt fornøyd med resultatet i Durban.

- Dette er klart i overkant av hva vi trodde vi kunne få til, sier Solheim til NTB.

Juridisk bindende Solheim gleder seg særlig over at store utslippsland som Kina, India og USA nå har forpliktet seg til å delta i prosessen som skal lede fram mot en ny klimaavtale i 2015.

- Det er første gang at Kina og India sier seg villige til å være med på en juridisk bindende avtale, sier han.

- Dette er en stor og viktig utvikling som det kan være vanskelig å forstå betydningen av. Det viktigste er at de har akseptert selve formuleringen om at man skal ha en juridisk bindende avtale, sier Solheim.

Uklare mål Hvilke mål man konkret skal sette seg i den nye avtalen, er det derimot ingen enighet om.

- Teksten som landene nå har blitt enige om, vanskeliggjør fortsatt de nødvendige utslippskuttene verden trenger før 2020. I øyeblikket styrer verden mot fire graders global oppvarming, konstaterer spesialrådgiver Harald Nyeggen Sommer i Kirkens Nødhjelp.

- De enorme menneskelige konsekvensene av naturkatastrofene vi har vært vitne til det siste året, er bare begynnelsen, frykter han.

- Utilgivelig svik Natur og Ungdom er heller ikke fornøyd med utfallet i Durban og kaller prosessen det nå legges opp til for et livsfarlig hvileskjær fordi de globale utslippene vil fortsette å øke.

- Med et frikort til utslippsvekst i mange år framover, har de rike industrilandene begått et utilgivelig svik mot oss som er unge i dag, og mot alle dem som allerede trues på livet av klimaendringene, sier miljøorganisasjonens leder Ola Skaalvik Elvevold.

Roser Solheim Bellona-leder Frederic Hauge mener derimot at man bør prise seg lykkelig over at det i det hele tatt ble oppnådd enighet i Durban.

- Sett i forhold til kaoset som har vært i forhandlingene, så er det gledelig at man i det hele tatt har kommet fram til noe, sier han til NTB.

Han mener Solheim spilte en viktig rolle i arbeidet med å sikre et rammeverk for videre forhandlinger.

- Det var en reell fare for fullstendig kollaps. Solheim fortjener ros for den jobben han har gjort her nede, sier Hauge.

Står utenfor For EU og Norges del betyr forlengelsen av Kyoto-avtalen at man streber videre mot utslippsmålene man alt har satt seg.

For utviklingslandene, blant dem Kina innebærer en forlengelse lite ettersom disse ikke er forpliktet av Kyoto-avtalen. Heller ikke USA har ratifisert avtalen.

Canada, Japan og Russland fornyer heller ikke sine forpliktelser og viser til at dette er meningsløst så lenge store utslippsland som USA og Kina står utenfor.

- Men også de har forpliktet seg til å være med på en ny juridisk bindende klimaavtale i 2015, understreker Solheim.

USA og Kina står i dag for rundt 40 prosent av de menneskeskapte klimautslippene. Norge står til sammenligning for drøyt 1 promille.

Klimafond Klimamøtet i Durban ble også enige om å etablere et grønt klimafond som skal støtte klimatiltak i utviklingsland.

Håpet er at fondet årlig skal kanalisere 600 milliarder kroner i året til slike tiltak, men foreløpig er det tomt.

- Det er ikke noe nytt om finansieringen, de store pengene må komme etter hvert, sier Solheim.

- Som mange utviklingsland har understreket i løpet av kvelden og natten, så må dette fondet fylles med penger, og vi må raskt vedta hvor disse pengene skal komme fra. Her må Norge være klare for å bidra med penger som tilsvarer vår del av ansvaret, mener Nyeggen Sommer.

(NTB)