Jusprofessor om coronatiltakene

- Klart inngrep i menneskerettighetene

- Hytteforbud, karantenehotell og regelen som begrenser antallet personer man kan invitere hjem, er helt klart inngrep i menneskerettighetene, sier professor Anna Nylund.

COVID-19: For å få kontroll på pandemien har regjeringen og kommunene innført flere inngripende tiltak. Her fra et tomt Susjøen tidligere i år. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
COVID-19: For å få kontroll på pandemien har regjeringen og kommunene innført flere inngripende tiltak. Her fra et tomt Susjøen tidligere i år. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert
Se mer
påvist smittet 58 400 +243
innlagt 158 +8
døde 517
påvist smittet 94 500 000+619.2K
døde 2 020 000 +13.0K
Se mer

Da pandemien traff Norge, ble flere inngripende tiltak innført for å få kontroll på smittetrykket. Hytteforbudet, maks antall personer i privathjem og karantenehotell er noen eksempler den norske befolkning ble pålagt å følge.

Hans Petter Graver, professor ved Universitetet i Oslo (UiO), mener disse tiltakene griper inn i menneskerettighetene.

- Hytteforbudet griper inn eiendomsretten og bevegelsesretten. Man kan også tenke seg at det griper inn i retten til familieliv, sier han til Dagbladet.

PROFESSOR: Hans Petter Graver. Foto: UiO.
PROFESSOR: Hans Petter Graver. Foto: UiO. Vis mer

- Påbudet om maks fem personer kan gripe inn i retten på familieliv, ved å hindre familier å være sammen. Karantenehotellet kan også gripe inn i retten til familieliv, og bevegelsesfriheten, utdyper han.

To krav

Professoren understreker at det er vanskelig å slå fast om disse tiltakene bryter menneskerettighetene, for da må to krav tilfredsstilles:

  • Tiltakene må være nødvendige, som betyr at det ikke finnes mindre inngripende tiltak som oppnår samme resultat.
  • Nytten man oppnår må være større enn skadene.

- Det er ikke bare antall dødsfall som er av betydning. Tiltakene handler også om å ikke overbelaste helsevesenet og unngå at for mange i samfunnskritiske jobber blir syke, sier Graver.

- Problemet i denne sammenheng er at norske myndigheter i liten grad har offentliggjort hvilke overveielser som har blitt gjort før tiltak har blitt fastsatt. De viser heller ikke hvilke andre alternativer som har blitt vurdert, og hvorfor tiltakene de har landet på er bedre enn alternativene, legger han til.

- Helt klart et inngrep

Graver, som er en av Norges mest anerkjente jusprofessorer, får støtte fra Anna Nylund, professor ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø (UiT).

- Hytteforbud, karantenehotell og regelen som begrenser antallet personer man kan invitere hjem, er helt klart inngrep i menneskerettigheter som vi alle har ifølge grunnloven og internasjonale menneskerettighetskonvensjoner, sier hun til Dagbladet.

PROFESSOR: Anna Nylund. Foto: Privat.
PROFESSOR: Anna Nylund. Foto: Privat. Vis mer

- Når det er sagt, er menneskerettighetene ikke absolutte, men kan begrenses dersom tungtveiende hensyn tilsier det.

Nylund forklarer at coronapandemien kan gi grunnlag for slike inngrep, men at det forutsetter at inngrepet er forholdsmessig, godt egnet til å begrense smittespredning, og ikke diskriminerende. I tillegg stiller internasjonale menneskerettighetskonvensjoner krav om en klar hjemmel for inngrepet, at inngrepet er forutsigbart og at den som rammes har en effektiv rett til å klage.

- Tiltakene i mars-april må antakelig vurderes i et annet lys enn tiltakene som blir iverksatt nå, fordi situasjonen var uoversiktlig, legger hun til.

- Diskriminerende

For å slippe karantenehotellet var et kravene at man eier en bolig. Å leie en leilighet, var fram til 9. desember ikke tilstrekkelig. Dette mener Nylund var diskriminerende.

- Det er diskriminerende å sende personer som leier en leilighet på karantene, når en person som eier en tilsvarende bolig, hytte eller hybel kan være i karantene i sitt hjem.

UiT-professoren påpeker at norske statsborgere har etter grunnloven en ubetinget rett til å reise til Norge.

- Man kan spørre om man har en slik rett dersom man må betale 5000 kroner for karantenehotell. Jeg synes ikke det, spesielt ikke om man har et egnet karantenested. Eventuelt kan man vurdere å fjerne eller senke egenandelen for statsborgere.

LOVLIG KYSS: Erna Solberg ble spurt om hva hun mener kyssebilde som bloggeren Sophie Elise la ut på Instagram nylig. Video: Dagbladet TV Vis mer

- Problematisk

Nylund mener både karantenehotell og begrensninger i antallet gjester eller personer i hjemmet er særlig problematiske med tanke på barns rettigheter.

- Både grunnloven og Barnekonvensjonen gir barn rett til en særlig beskyttelse, og rett til blant annet lek, utvikling og helse. Å måtte oppholde seg på et hotellrom i 10 dager, eller å ikke kunne invitere venner hjem, er derfor problematisk.

I november var Bergen en av flere kommuner som innførte påbud om maksimalt fem personer sammen i private sammenkomster, med unntak av familier som er større enn fem. 7. desember ble dette tiltaket moderert til ti personer.

- Regelen som begrenser antall personer i hjemmet er et inngrep på privatlivet, og kan være spesielt vanskelig for barnefamilier, da det i praksis blir slik at de ikke kan invitere noen hjem, sier Nylund.

- Bør vurdere tiltakene løpende

Thomas Berge, seniorrådgiver for Norges Institusjon for menneskerettigheter (NIM), påpeker at staten har en grunnleggende menneskerettsforpliktelse til å beskytte liv og helse, herunder hindre spredning av alvorlige smittsomme sykdommer.

- På den andre siden er en del av tiltakene ganske inngripende, slik som forbudet mot å samle mer enn fem personer i private hjem i Bergen, sier han.

- I hovedsak er det neppe slik at myndighetenes tiltak generelt griper uforholdsmessig inn i menneskerettighetene.

SENIORRÅDGIVER: Thomas Berge. Foto: Hanna Johre/NIM.
SENIORRÅDGIVER: Thomas Berge. Foto: Hanna Johre/NIM. Vis mer

For å sikre oppfyllelse av menneskerettighetene, mener Berge at myndighetene bør løpende vurdere om tiltakene oppfyller det minste inngrepsprinsipp og står i et rimelig forhold til smittevernhensyn. Dette betyr at tiltak også må lettes når situasjonen tilsier det.

- Kan nekte å betale

Graver mener tiltakene kan få juridiske konsekvenser i framtida. For eksempel vil utlendinger som har blitt konfrontert med karantenehotell, selv om de mener de har et eget oppholdssted, kunne kreve erstatning knyttet til tap av inntekt og rett til familieliv.

Nylig har også flere blitt bøtelagt for å ha hatt for mange deltakere enn tiltatt på private sammenkomster.

- Når man får en bot kan man nekte å betale den. Da vil saken komme opp for retten, og man vil i dette tilfelle kunne argumentere med for eksempel at boten bryter rett til privatliv. Om dette vil føre fram eller ikke, er vanskelig å svare på, sier Graver.

- Vanskelige avveininger

Lars Jacob Hiim, statssekretær for justis- og beredskapsministeren, svarer at inngripende tiltak har vært helt nødvendig for å få kontroll på smitten.

- Regjeringens førsteprioritet er å ta vare på borgernes liv og helse. Dette er en del av våre menneskerettslige forpliktelser. Samtidig må de tiltakene som innføres, ikke være mer inngripende enn nødvendig. Dette innebærer viktige, men ofte vanskelige avveininger.

STATSSEKRETÆR: Lars Jacob Hiim. Foto: Torbjørn Tandberg
STATSSEKRETÆR: Lars Jacob Hiim. Foto: Torbjørn Tandberg Vis mer

Hiim forteller at plikten om karantenehotell var basert på helsemyndighetenes anbefaling for å begrense økende importsmitte.

- Vi har løpende vurdert ordningen, basert på erfaring med den og smittesituasjonen til enhver tid.

Forrige uke endret regjeringene på karantenereglene, og åpnet for at det ikke lenger krav om at man må eie boligen. Dokumenterte leieforhold er også godkjent.

- Det mest potente vedtaket

I starten av november innførte Bergen regelen om maks fem personer i private sammenkomster. Askøy og Øygarden kommunene var blant flere kommuner rundt Bergen som også fulgte påbudet. Bergens byrådsleder Roger Valhammer, forklarer at regelen ble vurdert som det mest potente tiltaket for å stoppe den ekspansive smitteveksten.

BYRÅDSLEDER: Roger Valhammer. Foto: Marit Hommedal / NTB
BYRÅDSLEDER: Roger Valhammer. Foto: Marit Hommedal / NTB Vis mer

- I tillegg til å verne bergensernes liv og helse vektla byrådet skjerming av barn og unge høyt. Derfor sikret vi at barnehage- og barneskolebarn kunne være med den etablerte kohorten sin også hjemme, alle kunne møtes ute og fritidstilbud for barn og unge ble opprettholdt, sier han.

- Etter to uker, da smittetallene hadde begynt å gå ned, la vi til et ekstra unntak som innebar at alle kunne ha to gjester på besøk uavhengig av størrelsen på familien, legger byrådslederen til.

Valhammer påpeker at tid er en viktig faktor for å få slått ned smitteutbrudd, og for å unngå at smitten sprer seg til sårbare grupper. Samtidig uttrykker han stor forståelse for at informasjonsbehovet er stort når det innføres strenge lokale tiltak.

- Byrådet har derfor, både ved forlengelse av lokal forskrift den 23. november og ved innføringen av en ny forskrift fra og med den 7. desember, i større grad enn tidligere skriftliggjort hvilke vurderinger og avveininger som ligger til grunn for byrådets vedtak, inkludert vurderingene av menneskerettighetene og grunnlovens bestemmelser.

SE SITUASJONEN: Russlands trener beveget seg utenfor den såkalte røde sonen, og hadde fysisk kontakt med generalsekretæren for det russiske håndballforbundet, Denis Bogomolov, i den blå sonen. Her kan du se hva som skjedde. Video: TV 2 SPORT DANMARK Vis mer

- Ble vurdert som forholdsmessige

I samme periode som Bergen, hadde også Øygarden kommune en begrensning på maks fem personer samlet i private sammenhenger. 7. desember gikk de over til nasjonale retningslinjer.

- Kommunen vurderte forskriftene opp mot reglene i menneskerettskonvensjonen. På grunn av at forskriften hadde kort virketid, fant vi at tiltakene lå innenfor handlingsrommet som styresmaktene har etter menneskerettskonvensjonene, skriver kommuneadvokat Dag Heine-Bjørndal til Dagbladet.

- Tiltakene hadde hjemmel i lov, og var vurdert som forholdsmessige. Det ble også tatt hensyn til barn og ungene, slik at forskriften er vurdert til å være i samsvar med det særskilte behovet de skal ha etter menneskerettene.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer