Klasse, kirke, kapital

JEVNAKER (Dagbladet): Kombinasjonen Christian Krohg og Christen Sveaas i Kistefos-museet på Jevnaker åpner for et annet perspektiv enn at en rik samler stiller sine arbeider av en kjent kunstner til skue for offentligheten. Utstillingen «Sosial nød, arbeiderkamp, kristen forsoning» i det nyrestaurerte lokalet på det gamle tresliperiet ved Randsfjorden som innvies i morgen, er også uttrykk for en annen kultur enn det spektakulære samspillet mellom Molde Fotballklubb og Kjell Inge Røkke.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den mediesky finansmannen som sies å være mesen i det skjulte, profilerer seg ikke bare med egne malerier av Krohg, Axel Revold, Arne Ekeland, Aksel Waldemar Johannessen og Reidar Aulie. Til den tematisk vinklete mønstringen er det også innlånt markante arbeidermotiver av Edvard Munch fra Munchmuseet. Lillehammer Kunstmuseum har lånt ut Henrik Sørensens dramatiske Golgata-scene, og eneste nålevende maler - Håkon Bleken - er representert med aktuelle malerier fra sommerens retrospektive utstilling i Trondheim. Sveaas' bruk av sakkyndig assistanse fra Håkon Mehren, Fredrikke Schrumpf og Øivind Storm borger for det faglige nivået. Trioen har sørget for at de fire- fem millioner kronene til istandsetting av det nesten 400 kvadratmeter store utstillingslokalet er vel anvendte penger.

Hågensen og Køhn

Boka som utgis til åpningen i morgen med Yngve Hågensen og Rosemarie Køhn som holder åpningstaler, byr på mye interessant lesning som spenner fra artikler om kunstbildets makt til 30-åras klassekamp med Randsfjord-konflikten i fokus. Museets innvielse kobles dermed - som den store Arne Ekeland-utstillingen i Vemork på Rjukan - til Landsorganisasjonens 100-årsjubileum, og LO-sjefen velger nok andre ord enn i sitt overraskende sterke forsvar for Røkkes raid mot Aker RGI. Det tradisjonsrike verftet blir for øvrig aktualisert på utstillingen gjennom Axel Revold malerisk avanserte «Akers Mekaniske Verksted» med kubistisk tilsnitt fra 1911.

Den kunsthistoriske linjen går ellers fra Christian Krohg via Edvard Munch til Reidar Aulie, men Øivind Storm Bjerke utvider og begrunner det faglig etablerte løpet med outsideren Aksel Waldemar Johannessen. Sistnevntes dynamisk komponerte «Tømmerfløtere» - dristig montert sammen med Munchs «Vinteratelieret bygges» - tar både opp utstillingens tematiske tråd, og knytter an til Kistefos-museet fortid. Bjarne Ness er overraskende ikke med på det arbeiderorienterte utstillingslaget, og hans breibeinte, svartsotete «Feieren» hadde nok matchet den lyskledde murerhåndlangeren i Munch-motivet mer overbevisende.

Kompromissløs

Arne Ekelands «Den utenlandske finanskapitalen» fra 1944 er kompromissløs i sin systemkritikk og krass i koloritten, mens Reidar Aulie med sin «Partisanmorgen» fra året før korrigerer katalogordene om en samfunnsmessig defaitistisk kunstner. Håkon Bleken står også fjernt fra den karakteristikken med sin bibelske billedvrede i fjorårets «Dies Irae», som dessuten er en sterk melding for morgendagen.