Klassekampen

Foreldre og ubevisste lærere må slutte å dyrke kjønnskløften.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

SLIK BLIR høstens foreldremøte på mange barneskoler: På høyre side i klasserommet har gutteforeldrene klumpet seg sammen. På venstre side: jenteforeldrene. Klar, ferdig, angrep. Etter noen innledende runder, hangler beskyldningene: «Klassen er for ukonsentrert, noen snakker, noen slår på SFO, noen ødelegger». (Spark til umodne, bråkete bøllefrø og håpløse gutteforeldre). Og videre: «Guttene sinker klassen fordi de ennå ikke kan lese» (la oss gni det inn: guttene er skoletaperne).

Vi, gutteforeldrene, bøyer hodet, i skam og irritasjon. En far mumler at det er normalt at gutter har lopper i blodet. Det er vel bedre å slåss enn å hviske. Det pensler straks jentemødrene inn på neste tema. Det beintøffe jentemiljøet i klassen med utestenging, motepress og intriger (hvem er inne og ute denne uka?).

KJØNNSKAMPEN i skolen har ikke bare nådd forskning, media og politikerne, men i høyeste grad også foreldrene. Og forsøker foreldre flest å dempe eller motvirke stereotype kjønnsforskjeller? Nei, mor og far (i den grad far engasjerer seg og kommer på foreldremøtene), dyrker og forsterker kunstige motsetninger. De gjør det neppe bevisst, men gjennomført. Flere lærerne klager over tendensen. Verden splittes i rosa prinsesser og mørkeblå hordene. Barbie mot kaptein Jack Sparrow. Mars mot Venus. Og hvor er Pippi? Mange foreldre og lærere tolker alle skoleproblemer i kjønnsperspektiv. Det skapes inntrykk av et overstigelig kjønnsgap blant første – og tredjeklassinger. Og som professor Harriet Bjerrum Nielsen, ekspert på oppvekst og kjønn, påpeker: Den lille gruppen av gutter som gjør det dårlig blir identisk med «guttene», mens den store del av jentene som gjør det bra blir identisk med «jentene». Dermed forsvinner guttene som gjør det bra og jentene som ikke gjør det så bra.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer