Klassekampen

Foreldre og ubevisste lærere må slutte å dyrke kjønnskløften.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SLIK BLIR høstens foreldremøte på mange barneskoler: På høyre side i klasserommet har gutteforeldrene klumpet seg sammen. På venstre side: jenteforeldrene. Klar, ferdig, angrep. Etter noen innledende runder, hangler beskyldningene: «Klassen er for ukonsentrert, noen snakker, noen slår på SFO, noen ødelegger». (Spark til umodne, bråkete bøllefrø og håpløse gutteforeldre). Og videre: «Guttene sinker klassen fordi de ennå ikke kan lese» (la oss gni det inn: guttene er skoletaperne).

Vi, gutteforeldrene, bøyer hodet, i skam og irritasjon. En far mumler at det er normalt at gutter har lopper i blodet. Det er vel bedre å slåss enn å hviske. Det pensler straks jentemødrene inn på neste tema. Det beintøffe jentemiljøet i klassen med utestenging, motepress og intriger (hvem er inne og ute denne uka?).

KJØNNSKAMPEN i skolen har ikke bare nådd forskning, media og politikerne, men i høyeste grad også foreldrene. Og forsøker foreldre flest å dempe eller motvirke stereotype kjønnsforskjeller? Nei, mor og far (i den grad far engasjerer seg og kommer på foreldremøtene), dyrker og forsterker kunstige motsetninger. De gjør det neppe bevisst, men gjennomført. Flere lærerne klager over tendensen. Verden splittes i rosa prinsesser og mørkeblå hordene. Barbie mot kaptein Jack Sparrow. Mars mot Venus. Og hvor er Pippi? Mange foreldre og lærere tolker alle skoleproblemer i kjønnsperspektiv. Det skapes inntrykk av et overstigelig kjønnsgap blant første – og tredjeklassinger. Og som professor Harriet Bjerrum Nielsen, ekspert på oppvekst og kjønn, påpeker: Den lille gruppen av gutter som gjør det dårlig blir identisk med «guttene», mens den store del av jentene som gjør det bra blir identisk med «jentene». Dermed forsvinner guttene som gjør det bra og jentene som ikke gjør det så bra.

VI VET AT flest gutter har atferdsproblemer, får spesialundervisning og dropper ut av videregående. Kunnskapsminister Øystein Djupedal er med i hylekoret om den håpløse femiskolen og roper på macho mottiltak. I SV-skolen vil Djupedal ha Barbie i rosa tyll for å lokke jenter til realfag. En ubevisst, konvensjonell statsråd er på linje med mange foreldre.

For et par år siden gikk VG-spaltist og jentemamma Kjersti Moen, til frontalangrep på oss gutteforeldre. Den følsomme jentemamma raste over de slemme monstrene som ikke gjør annet enn å slå, sparke og spytte. Pluss å utsette pikebarna for drukningsforsøk eller porno. Moen forlangte at gutteforeldrene tok grep. Vi måtte jo svare: «Nå forlanger vi, gutteforeldre, at jenteforeldre slutter å oppdra jentene sine til pyntedokker og pyser.» Responsen fra jentemammaene var særdeles sint og sår.

AT GUTTER modnes seinere er ei sovepute i barneskolen. Men når gutteforeldrene kaster seg på bølgen av mannsforskere som hevder skolen har sviktet guttene, tar de feil. Poenget er å dyrke klassesamhold, ikke kategorier. Oppgaven er å se eleven, ikke bare kjønnet. Barndommen blir som kjent mer og mer kjønnsrolledifferensiert, det startet fra første rosa sparkebukse og forsterkes i barnehagen. Foreldre og ubevisste lærere må slutte å dyrke kjønnskløften. Fordi ingen tjener på det. Fordi verden heldigvis ikke er så enkel. Og kom nå i hvert fall ikke med biologien.

BARBIELIV: Slik blir foreldremøte på mange barneskoler: På høyre side i klasserommet har gutteforeldrene klumpet seg sammen. På venstre side: jenteforeldrene. Klar, ferdig, angrep.
BARBIELIV: Slik blir foreldremøte på mange barneskoler: På høyre side i klasserommet har gutteforeldrene klumpet seg sammen. På venstre side: jenteforeldrene. Klar, ferdig, angrep. Vis mer