Klasseskillet øker i Helse-Norge

Nordmenn med lav lønn og lav utdanning har dårligere fysisk og psykisk helse enn høytlønte og høyt utdannede. Roger A. Bendiksen lever av uføretrygd, og mener fattige folk mister trua på framtida.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Lavtlønte og lavt utdannede nordmenn går oftere til behandling og er mindre fornøyd med den informasjonen de får både som pasient og pårørende. Det viser en stor undersøkelse gjort av legemiddelfirmaet Pfizer.

-  Vanskelig å skille

Roger A. Bendiksen lever av en uføretrygd på i overkant av hundre tusen kroner i året. En bilulykke gjorde sitt til at det var vanskelig å komme tilbake til en fysisk krevende jobb. Han gjør bevisste grep for å vedlikeholde helsa.

-  Jeg har meningsfullt ulønnet arbeid som assistent for en kunstner. Jeg jogger, og jeg har sluttet å røyke, sier han.

Bendiksen er ikke i tvil om at økonomien betyr mye for helsa.

-  Fattige folk mister trua på framtida. Man kommer inn i en negativ tankerekke som kan gi psykosomatiske symptomer, sier han.

Han savner et offentlig system som ser problemene fra brukernes perspektiv, og han lurer veldig på hvorfor tannhelsetjenesten ikke er en del av det offentlige tilbudet. Han tror også mange fattige med sammensatte problemer har vanskelig for å skille problemene fra hverandre.

-  Det kan være vanskelig å skille mellom det offentliges ansvar og det vi må ta ansvar for selv, sier Bendiksen.

 FATTIG:  Roger A. Bendiksen (56) har vært uføretrygdet siden 1982. Han prøver å ta vare på helsa ved å jogge og drive ulønnet arbeid. Dessuten har han sluttet å røyke. Her spiser han gratis frokost på kontaktsenteret til Blåkors i Oslo. Foto: Lars Eivind Bones
FATTIG: Roger A. Bendiksen (56) har vært uføretrygdet siden 1982. Han prøver å ta vare på helsa ved å jogge og drive ulønnet arbeid. Dessuten har han sluttet å røyke. Her spiser han gratis frokost på kontaktsenteret til Blåkors i Oslo. Foto: Lars Eivind Bones Vis mer

Mens halvparten av de med inntekt over 700 000 mener de har svært god eller god fysisk helse, mener bare en tredjedel av de med inntekt under 200 000 det samme. 85 prosent av de med høy inntekt er tilfreds med sin psykiske helse. 61 prosent av de med lav inntekt sier det samme.

-  Alle har fått bedre helse de siste åra, men effekten er større hos folk med høyere inntekt og utdanning, sier direktør Geir Stene-Larsen ved Folkehelseinstituttet.

-  Vi vet altfor lite både om trendene og årsakene til ulikhetene i Norge, men spriket blir større, sier Steinar Westin, professor i sosialmedisin ved NTNU og leder av en ekspertgruppe som tar for seg sosiale ulikheter i helse.

Han peker på to hovedteorier. Den ene går ut på at dødelighet og sykelighet er en direkte effekt av individuelle levekår. Den andre innebærer at graden av økonomisk ulikhet i et samfunn har innvirkning på helsa i alle samfunnslag. Større skjevhet vil gi dårligere folkehelse enn i samfunn med samme gjennomsnittlige velstandsnivå og med jevnere inntektsfordeling.

Stressmestring viktig

Espen Dahl, professor i helse, omsorg og velferd ved Høgskolen i Oslo, peker på sammensatte årsaker til ulikhetene. Han mener forholdene under oppveksten er svært viktige, samt evnen til å mestre stress. De som lider under kroniske belastninger er mindre motstandsdyktige.

-  Arbeidsmiljø kan bety mye. Uheldige helsevaner har mindre å si enn vi innbiller oss. Fysiske faktorer kan for eksempel være luftforurensning, sier Dahl som mener utfordringen ikke først og fremst ligger i helsesektoren.

-  Dette er et omfattende samfunnsproblem som gjelder flere sektorer. Forebyggingen må starte tidlig i livsløpet, sier han.

Helseminister Sylvia Brustad vil starte et målrettet arbeid for å utjevne de store forskjellene i levelader mellom fattig og rik. Hun tror det kreves mange og omfattende samfunnsgrep, blant annet ved å ha sterke offentlige institusjoner.

-  Skal vi unngå store forskjeller må oppvekstvilkårene være mest mulig likeverdige, sa Brustad til Dagbladet 4. januar i år.

Røykekampanjen virker

De lavtlønte føler i mindre grad enn de høytlønte at de blir påvirket av myndighetenes helsekampanjer. I tillegg mener dobbelt så mange med høy inntekt som folk med lav inntekt at det er for mye medieoppmerksomhet rundt helse og sykdom. Langt flere med høy utdanning enn med lav utdanning mener det samme. Avdelingsdirektør Kari Huseby i Sosial- og helsedirektoratet mener dagens røykekampanje når fram til alle.

-  Er budskapet av en følelsesmessig karakter og appellerer til både hodet, hjertet og magen, da treffer budskapet.

-  I tillegg sender vi ut materiell til alle fastlegene i landet, sier hun.

President Torunn Janbu i Den norske lægeforening er klar over at kommunikasjon er en utfordring.

-  Det er viktig at leger ikke bare sier det de skal si, men også forsikrer oss om at de blir forstått.

Direktør for samfunnskontakt dr. Grethe Aasved i Pfizer sier det gjennomgående klasseskillet er et tankekors.

-  Pasientrettighetsloven har vært et viktig framskritt, men ser ikke ut til å ha en klasseutjevnende effekt. Det er svært bra at en av tre svarer ja på at de lar seg påvirke av myndighetenes helsekampanjer, sier Aasved.

LIKEVERDIG: Sylvia Brustad, helseminister.
HELSE:Geir Stene-Larsen, direktør.
FORSTÅ: Torunn Janbu, legeforeningen.
-TREFFER: Kari Huseby, avdelingsdirektør.