Kledd for sin tid

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er ikke mange clues som skal til før vi kjenner historiens sus og ganske presist kan bestemme hvilken retning det blåser fra. Ser du en dame med karmosinrødt smil, kort hår og kjole med lavt liv, gjerne parallelt med en jazztone gjennom et røykfylt rom, skjønner du at du skal til 20-tallet. Hører du discorytmer og ser en dame med slengbukser og afro som svaier med i musikken, er det snakk om 70-tallet. Men hvordan vil vårt eget tiår bli husket? 60-tallet hadde Jackie Kennedy – er vår tids stilikon en fjortis med skinny jeans og tunika på trikken? Eller finnes det tegn i vår egen tid vi ennå ikke ser?

Det er ennå for tidlig å si hvordan det kommer til å se ut når det ti eller femten år fra nå skal lages en film som finner sted i 2009. Også moteekspertene synes begynnelsen på det nye årtusenet er vanskelig å definere. Men ett synes klart: Ikke bare har det vært et tiår der kroppene til et stort antall innbyggere i den vestlige verden har flytt utover det de ideelt sett burde – det har også vært et tiår der det har vært vanskelig å skjule nettopp dét.

– I det store og det hele har tiåret vært overraskende objektiverende i forhold til kvinnekroppen, sier Charlotte Bik Bandlien, sosialantropolog og redaksjonsrådsmedlem i motetidsskriftet Personae.

– Det har vært år med kroppsnær mote og store krav til fysikken, selv om plaggene har løsnet litt nå på tampen.

Bandlien påpeker at moten historisk sett i stor grad har vært konstruert for å gjøre kroppen en tjeneste. Slik er det ikke lenger.

– Undertøyet pleide å skulle hjelpe til med å forme kroppen, snarere enn å se pent ut når klærne var av. I dag er det kroppen selv som vises frem. Faktisk må vi tilbake til åttitallets powerdressing for å finne tilløp til bevegelse i motebransjens syn på kvinner. Jeg er usikker på hvor frigjørende det er.

I et eklektisk tiår er det likevel mulig å ane en undertone av noe avslappet og neddempet.

– Det går an å si at disse årene har vært preget av en forkjærlighet for Margiela fremfor Gucci, eller rufsete fremfor glatt, i de definerende miljøene, sier Bandlien.

Moteredaktør i Costume Randi Helene Svendsen ser også på det som et tilsynelatende tilbakelent tiår – tilsynelatende fordi veldig lite, når alt kommer til stykke, er tilfeldig i moteland.

– På nittitallet var vi opptatt av ikke å pynte oss, og det har vi sett mye av på 2000-også, sier Svendsen.

– Hipster-stilen, der du skal se ut som om du ikke har dusjet på en uke og tilfeldigvis har slengt noe på deg, har vært hot.

Samtidig mener Svendsen kvinnene i vårt tiår ikke er redde for å være feminine.

– «Boho chic»-stilen har vært tilbake i trendbildet flere ganger de siste årene, der flagrende stoffer og fotside skjørt i hvitt eller paisleymønster kommer tilbake, sammen med semsket skinn og smykker med turkiser.

Matthew Williamson, som nylig samarbeidet med H & M, har vært en av designerne som har dyrket en bohemsk stil med broderier og kaftaner, men på en fargesterk, glamorøs måte.

– Dessuten har det vært innslag av en preppy skoleuniform-look med knelange skjørt og hårbånd, som gjør deg sexy på en konservativ måte, sier Svendsen.

En av dem som kanskje bidro mer enn noe annet til å utbre en mer glammet fritidsstil blant verdens populærkulturelt oppdaterte kvinner, var kjendisstylisten Rachel Zoe. På midten

av 2000-tallet trakk hun trange bukser og tunikaer på sine Hollywood-klienter, blant dem Nicole Richie og Lindsay Lohan, ga dem en svær, posete veske, et dominerende halskjede og store solbriller, og dyttet dem ut på gaten. Det ble starten på det Bandlien omtaler som «Oslo-uniformen», den todelte kombinasjonen av trang bukse, løs topp og gjerne et eller annet voluminøst rundt halsen. Det har ifølge Bandlien vært ut siden i fjor en gang for dem som er opptatt av å være «innenfor», om noen kunne være så snille å si det til nittenåringene i Bogstadveien.

–  Ellers har gatemoten vært preget av at alle har gått med det samme i én sesong, sier Bandlien.

– Da ponchomoten stod på, så Oslo ut som en indianerlandsby. De siste årene har båret preg av at motebransjen er overopphetet. Alt er tilgjengelig uka etter det har vært på catwalken. Konsekvensen er at trendene spres ekstremt raskt, og motebildet løper løpsk. Som en reaksjon ser vi en oppsving av gjenbruk. Det å gå tilbake i tid blir en strategi for å være unik.

For 2000-tallets mote har vært mer bakoverskuende enn futuristisk. Kjolene har hatt snitt som var en vogue på 50- og 60-tallet. En toneangivende designer som Marc Jacobs har krydret klærne sine med referanser til 40-tallet og 80-tallet, mens Zac Posen snakker lengselsfullt om 30-tallets silhuett og hva den gjorde for kvinnekroppen. Vintageshopping er blitt hett, og da Reese Witherspoon mottok sin Oscar for beste kvinnelige hovedrolle i 2007, bar hun en sølvskimrende vintagekjole fra Dior i umiskjennelig femtitallskutt.

– Gjenbruk er et av de viktigste trekkene ved 2000-tallet, både ved designernes retrospektive blikk og det at bruktmarkedet er blitt viktig for langt flere enn idealistene, sier Bandlien.

– Det er med på å befeste inntrykket av at det egentlig ikke har skjedd så mye nytt.

Hun påpeker at moten kan forandre seg så fort på grunn av vårt behov for å differensiere oss fra andre.

– I samfunn med mindre grad av sosial mobilitet går svingningene mye saktere. Hos oss skapes forskjeller mellom oss og andre gjennom hvilket tidspunkt ulike grupperinger evner å fremstå som «moderne», eller «tidsmessige».

Sosialantropologen understreker at den delen av motebildet som er mest tilgjengelig og som blir oversatt til gatemote, skiller seg markant fra delen av bransjen som er mer idébasert og som ser mot fremtiden.

– De belgiske avantgardedesignerne jobber med ideer og løfter moten opp på et annet nivå. Det er interessant at det i så liten grad har fått konsekvenser for motebildet, sier hun.

– Den vestlige kvinne bærer i all hovedsak en uniform basert på bukse og en topp.

Men hva skjer nå? Vil moteverden kunne fortsette å spinne rundt som en stoppeklokke på speed når finanskrisen for alvor trekker inn under huden på oss?

– Perioden vi er inne i nå er veldig spennende, mener Randi Helene Svendsen.

– Vil designerne lage kolleksjoner som er nøkterne og mer praktiske, eller vil de gå motsatt vei og skape fargerike og humørfylte klær for å løfte stemningen? Bransjen sliter mer enn på lenge, og motehusene må tenke nytt for å beholde kundene sine.

Designer og Chanel-sjef Karl Lagerfeld er blant dem som mener vi ikke skal ha dårlig samvittighet for å være motegale døgnfluer med et skamløst overforbruk av klær og trender. I mai tvittret designlegenden:

– Skyldfølelser overfor klær er fullstendig unødvendig. Mange mennesker har sitt levebrød gjennom å lage klær, så du behøver aldri å føle deg som et dårlig menneske.