Kledd naken av retten

Rune Øygard har liten troverdighet og var slett ingen omsorgsperson. Det er jenta som er troverdig, sa retten

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

For tidligere ordfører Rune Øygard var dommen på Lillehammer brutal. Ikke bare blir han overhodet ikke trodd.  Han fikk gjentatte ganger høre at hans forklaringer virker konstruerte,altså bevisst forvrengre.  Øygards forsvar og forklaring var at han var en farsskikkelse og en omsorgsperson. Retten konstatererer tørt at de ikke finner tegn til slik voksenomsorg i de Skype-meldingne som har overlevd. Det de derimot finner er klart seksualiserte samtaler med en mindrårig, en fjortenåring som oppfattet det som hun var i et slags kjæresteforhold med en 36 år eldre mann. Det var en oppfatning Øygard i disse samtalene ikke gjorde noe for å svekke. Tvert i mot.

Der Øygards bortforklaringer ble avvist som lite troverdige av retten, ble den fornærmede jenta trodd på sin forklaring. Den var sammenhengende.  Den var lik fra  avhør til avhør og fra situasjon til situasjon. Den stemte med de fakta og hendelser som lot seg dokumentere, og forklaringen stemte med den kommunikasjon det har vært mellom de to. Når Skype-samtalene dukket opp et godt stykke ut i etterforskningen bekreftet de hennes versjon av forholdet. Samtidig slo de samtalene beina under hans beskrivelse av seg selv som voksen, ansvarlig omsorgsperson for ei jente som skulle trenge støtte.

Dommen ble på fire år. Øygard er kjent skyldig i et femtitalls samleier med den mindreårige jenta, de første da hun var 13 år gammel- Rune Øygard benyttet sin anledning til å anke på stedet. Dermed vil saken komme opp på nytt i lagmannsretten, sannsynligvis i april neste år. Forsvarerne har allerede begynt arbeidet. Etter opplesningen av dagens dom i tingretten må det være en stor utfordring der å  få presentert denne saken på et vis som gjør Øygards versjon mer troverdig enn den ble i tingretten.

Dagens dom var klar,
og brukte stor tid og plass på både å dokumentere kommunikasjonen mellom de to, og også på å rive fra hverandre Øygards versjon av forhold og handlingsforløp. Forsvarer Mette Yvonne Larsen hevdet retten hadde tatt jentas forklaring til følge og tolket fakta i lys av denne. Det spørs nok om det ikke hadde vært en ulike større utfordring å forklare fakta dersom retten hadde villet ta Øygards versjon til følge.

Noen har villet
gjøre et poeng av at det ikke finnes det de kaller "fysiske bevis" i denne saken. Det er ikke uvanlig, særlig ikke i overgrepssaker. I overgrepssaker er det svært sjelden vitner til overgrepene, ofte kommer etterforskningen så seint at det er umulig å finne fysiske spor. Men det finnes andre bevis. I dette tilfellet blant annet en rekke overnattinger i felles seng, kombinert med et sterkt seksualisert språk i Skype-samtaler mellom de to. Det er dokumentert en intens kontakt på SMS og telefon.  Øygards sterke engasjement og hyppige kontakt i tida rett før anmeldelsen passer dårlig sammen med hans forklaring på det samme engasjementet. De tekstmeldingene som ble rekonstruert seint i saken dokumenterer ikke noen ansvarlig voksen omsorgsperson. Med unntak av én: En siste melding som hadde en helt annen tone - og som var den eneste meldingen Øygard ikke hadde slettet på sin telefon.

Når retten skal
vurdere må de ta utgangspuynkt i de fakta som er blitt lagt fram. Deretter må de vurdere partenes forskjellige forklaringer. Er forklaringen konsistent, sannsynlig og troverdig har den langt større håp om å bli lagt til grunn, enn de forklaringene som oppleves som kunstige, konstruerte og uten troverdighet. Rett skal mene det ikke hersker rimelig tvil. Men "rimelig" er her et svært viktig ord. Det er alltids mulig å lansere en teoretisk tvil. Alt er jo mulig her i verden. Men blir tvilen for for søkt ender man opp med at den troverdige og sammenhengende forklaringen vinner. Og det er den samlede troverdigheten, eller den helhetlige tvil som skal vurderes, Retten fikk seg ikke til å kunne tro på Øygards versjon slik den ble lagt fram i tingretten.

Dommen går også gjennom
de angivelige fortellingene og ryktene noen i bygda mente burde tillegges stor vekt, uten at det alltid var helt klart akkurat hvorfor. Problemet var at historiene var blåst ut av proporsjoner. De krympet til normal størrelse i retten, slik ryktene viste seg å mangle klar avsender.  Jenta var jo selvsagt aldri tiltalt. Det må likevel føles svært godt å bli frikjent fra slike rykter og bygdesladder.Skulle noen ønske å fortsette med slikt, bør de virkelig prøve å få lest dommen først. Grundig. For denne saken dreier seg fra nå av om fakta. Og om troverdighet.