Kledelige kulisser

Krig og fred og Darfur og sånn.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Siden vi ikke kan knipse med fingrene og fjerne diktatorene, korrupte ledere og regelrette mordere, har vi ikke noe annet valg enn å holde oss informert om kloden vi lever på. Bare da kan våre politikere holdes i ørene og internasjonalt diplomati vite at vi vet. For nå vet vi for eksempel at regjeringen i Sudan ikke hindrer voldtekt og drap i landets vestlige provins, Darfur. At konflikter og katastrofer kan bli kledelige kulisser for selvopptatte mennesker som vil iscenesette seg selv, er alltid en fare. Ikke et vondt ord om folk som risikerer liv og lemmer for å gjøre alle oss mette klar over vår egen lykke. Men vi må være på vakt i vår gjennomkommersialiserte verden. For ingen ting gjør motebransjen, Hollywood og jetsettfolka mer spiselige enn å bli knyttet til kampen for å redde klodens mest utsatte.

International Herald Tribune stakk nylig fingeren i øyet på en gruppe mennesker som i USA går under samlebegrepet glitterati. Ja, det er faktisk et glitrende ord for rikfolk, kjendiser og linselus fra lønnstoppen som svirrer rundt på alt som smaker av «viktige» begivenheter. Der blir man sett, og veldedige formål gir mye bevisstløshet et image av bevissthet. Eller som Alex Bean skriver i Herald Tribune: «Igjen har vi hatt et utbrudd av Darfur Chic på Bostons Institutt for samtidskunst».

Den omreisende fotoutstillingen Darfur/ Darfur var kommet til byen. Utstillingen var stappfull og verdensstjernen, cellisten Yo-Yo Ma, spilte vakkert på parketten. Glitterati-gjengen var på plass med sine plastarmbånd som viser at de bryr seg. Flott, skriver Bean. Han gikk nemlig glipp av en Darfur-galla i New York uka før. Sponsor var Level Vodka. Nå venter han bare på Designere for Darfur – for det store motesleppet står for døra i New York. Og popbransjen er i full gang med medfølende pop. Filmstjerner har til og med vært i katastrofeområdene.

Vi har lest den samme historien om Darfur i flere år nå. At over 200 000 mennesker er blitt drept, tallet er pussig nok det samme hele tiden, og at flere millioner flykter fra mordere som brenner ned landsbyer, voldtar kvinner og dreper så mange de kan. I sommer klarte FNs sikkerhetsråd å få til en enstemmig resolusjon om å sende 26 000 soldater til Darfur. Det er bra, men FN trenger penger for å gjennomføre resolusjonen og holde soldatene i området så lenge de er nødvendige beskyttere av sivilbefolkningen.

Så nå er det viktig å tenke som etter tsunamien – da strømmet pengene inn til nødhjelpsorganisasjonene. Den gangen sto summene i grell kontrast til de slukne kassene som var øremerket Afrikas fordømte. Tiden er vel kommet til at Darfur ikke bare er en kledelig kulisse for trendy glitterati.