Klima endres

-Klimaendringene er ikke en prognose, de er her allerede sier Klaus Töpfer, leder for FNs miljøprogram

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

MILANO (Dagbladet):

MER ENN 20000

mennesker mistet livet i sommerens hetebølge i Europa. Skogbranner, oversvømmelser og uvær koster verdenssamfunnet 35 milliarder kroner mer i år enn i fjor - totalt 400 milliarder kroner.

- Klimaendringene er ikke en prognose, de er her allerede. Det viser denne fryktelige statistikken, sier lederen for FNs miljøprogram, Klaus Töpfer, til Dagbladet.

Han presenterte i går den ferske rapporten under FNs 9. klimakonferanse i Milano. Ved sin side hadde han Thomas Loster fra Munic Re, et av verdens største forsik-ringsselskaper. Loster slår kategorisk fast at naturkatastrofene øker i omfang i hele verden, men at enkelte områder er mer utsatte enn andre.

- Det er steder hvor forsikringsselskap ikke lar kunder tegne forsikring fordi det er så stor sjanse for oversvømmelse og uvær, sier Loster, og varsler at folk flest vil merke utviklingen på pungen. Forsikringspremiene kommer til å øke, slår han fast.

- Merk dere at forsikrings- og bankbransjen for lengst har sett at klimaendringene koster, sa Töpfer, med klar adresse til verdens politikere, som ikke greier å få fart på klimaarbeidet.

DE STØRSTE TAPENE

i 2003 måtte europeiske bønder bære på grunn av den langvarige og brutale hetebølgen, som lammet deler av Europa denne sommeren. Skader og tap på avlinger beløper seg til svimlende 70 milliarder kroner. Enda verre er de menneskelige omkostningene. Mer enn 20000 mennesker måtte bøte med livet i varmen.

Serien av tornadoer som herjet i USA i april og mai, påførte bygninger, avlinger og infrastruktur skader som beløper seg til mer enn 20 milliarder kroner.

Men det er for ingen ting å regne sammenliknet med regnværet som fikk de kinesiske flodene Yangtze og Huai til å gå over sine bredder. 650000 boliger ble feid av gårde og ødelagt av vannmassene. Mange menneskeliv gikk tapt. Skadene er beregnet til et sted mellom 50 og 60 milliarder kroner.

I tillegg har det herjet skogbranner i Australia, USA og Canada. Fra de siste skogbrannene er det fortsatt ikke gjort nøyaktige kostnadsberegninger. Men det er snakk om enorme summer, sa Thomas Loster under gårsdagens presentasjon.

NORGE HAR STORT SETT

vært skjermet for store naturkatastrofer, men høyere gjennomsnittstemperaturer vil sakte, men sikkert gjøre også vårt klima mye mer ustabilt.

Arktis er faktisk den delen av jordkloden hvor gjennomsnittstemperaturen øker raskest. Dette rammer i første rekke urbefolkningsgrupper i Sibir, Canada, Alaska og på Grønland. Inuittrepresentanter på klimakonferansen sier situasjonen for mange eskimoer er livstruende. Nordmannen Svein Tveitdal, en av Klaus Töpfers nærmeste medarbeidere i FNs miljøprogram, sier til Dagbladet at for mange inuitter går klimaendringene på livet løs.

I går varslet inuittorganisasjonene at de vil starte aksjoner for å få satt klimaendringene på dagsordenen.

- JEG SKJØNNER GODT AT

de reagerer. Det gjelder deres liv og deres kultur, sier miljøvernminister Børge Brende. Han er rystet over tallene som FNs miljøprogram presenterte i går.

- Vi må i utgangspunktet være forsiktige med å si at alle disse naturkatastrofene skyldes klimaendringer, men det er grunn til å høre etter når forsikringsbransjen beregner kostnadene av årets naturkatastrofer til 400 milliarder kroner. Det forteller at det er tvingende nødvendig å få fart i klimaarbeidet - og at vi må tåle at det vil koste, sier Brende.

SKYPUMPE: Denne tornadoen feide over Middelhavet, og gjorde store skader på Kypros, i januar i år.