Klimadebatt omsider?

Kanskje vi vil få klimautfordringene inn i valgkampen denne siste uka før valget, skriver Erling Ramnefjell.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Jeg har Østfoldbanen som nærmeste nabo mot Bunnefjorden. Togene er hørbare når de passerer. Derfor er ikke jeg blant dem som ergrer seg mest over innstilte togavganger, hva enten de skyldes feil på signalanlegg, sporvekslere som svikter, kjøreledninger som har falt ned, eller akutt mangel på togførere, som er den siste forklaringen på de stadig tilbakevendende kalamiteter som hjemsøker togtrafikken på Østlandet. Ifølge VG har over 3000 av NSBs persontog vært innstilt hittil i år. Slik sett er ikke jernbanen den dårligste naboen man kan ha.

I tillegg til at togene går sjelden, er skinnegangen en garanti mot at jeg får gjenboere som tar bort noe av utsikten. Fra terrassen i skråningen løfter jeg hvitvinsglasset mot fjorden og solnedgangen og utbringer et leve for Østfoldbanen. Og for de jernbaneansatte, stakkar. Konduktører og lokførere blir stadig oftere skjelt ut og hetset av sinte passasjerer. Ja, togansatte er til og med blitt utsatt for vold på Østfoldbanen som må ha bistand av vektere på de seine helgetogene.

I et valgkampperspektiv er tilstanden hos min skinnegående nabo en av mange mistrøstige illustrasjoner av hvor lang avstanden er mellom vårens klimavekkelse og praktisk politisk handling. Selvsagt vil det ta tid å gjennomføre endringer i våre holdninger og vår atferd for å redusere klimautslippene så det monner. Men man skulle jo tro at det ville være mulig å stoppe fortsatt forfall og forringelse på de områdene som det er bred politisk enighet om å styrke, som f.eks. jernbanen, bl.a. fordi det er god klimapolitikk. I sommer var det til og med tilløp til en framtidsoptimistisk debatt om å investere i høyhastighetstog. Men etter at politikerne kom tilbake fra ferie, har vi ikke hørt et ord mer om det.

Jeg er blant dem som trodde at klimapolitikk skulle bli et sentralt tema kommunevalgkampen. Så naiv kan man være. Klimadebatten har vært helt fraværende. SV-leder Kristin Halvorsen og hennes nestleder, Audun Lysbakken, har riktig nok etterlyst mer klimadebatt, men de er blitt så veloppdragne i sin rødgrønne regjeringslojalitet at de lar det blir med noen forsiktige kremt. Flere kommentatorer har pekt på at de to andre regjeringspartiene, Ap og Sp, ikke ønsker noen klimadebatt. Ikke de største opposisjonspartiene, Frp og Høyre, heller. Ingen av dem vil plage velgerne med ubehageligheter i valgkampen. Det henter man ikke stemmer på. .

Ap prøvde å framstå som landets fremste miljøparti på landsmøtet i vår, men oppfølgingen har vært fattigslig. I regjeringens klimamelding blir det bl.a. lovet mer penger til kommuner som vil prøve rushtidsavgift og andre restriksjoner på biltrafikken. Ifølge miljøvernminister Helen Bjørnøy er dette det viktigste klimatiltak man kan gjøre lokalt, kombinert med bedre kollektivtrafikk. Men Trondheim Ap har sagt tvert og rungende nei til rushtidsavgift, trolig fordi de er redde for å miste velgere til Frp. Det siste er at Ap sentralt ikke har noen mening om rushtidsavgift. Partiet nøyer seg med å peke på at «det er en mulighet, i kombinasjon med et godt kollektivtilbud», sier partiets samferdselspolitiske talsmann Torstein Rudihagen

– Det er fullstendig uaktuelt for oss at staten skal innføre rushtidsavgift. Det er uaktuelt å tvinge rushtidsavgift ned over hodet på kommunale myndigheter, sier Rudihagen.

Det er nesten som å høre Danmarks statsminister Anders Fogh Rasmussen (V) som skal være vert for den store klimakonferansen i København i 2009. Han uttalte følgende til Københavnavisa Politiken for noen dager siden om hva han selv gjør til beste for klimaet og miljøet.

– Jeg skal ikke diktere hvordan folk skal leve sine liv – det må de sannelig selv finne ut av.

I dag er det ei uke igjen til valgdagen. Kanskje vil vi få klimautfordringene inn i valgkampen denne siste uka, for i morgen er klima og distriktspolitikk tema for NRKs folkemøte fra Tromsø. Der vil Venstres Lars Sponheim og Høyres Børge Brende gjøre sitt beste for å framstille miljøvernminister Helen Bjørnøy som udugelig. Slik er spillet, men det er ikke først og fremst sjølskryt og slagsmål om klimaet vi har behov for. Det vi trenger nå er et omfattende og forpliktende klimaforlik.

Mange tegn tyder på at oppvarmingen av kloden går mye raskere enn vi har trodd. Og de politiske beslutningsprosessene som skal føre til reduksjon av klimautslippene ser ut til å gå mye saktere enn vi hadde håpet.