TREKKER EN LINJE: - Dette er den første studien som trekker en linje mellom temperatur og internasjonal migrasjon på globalt nivå, og som finner en sammenheng, sier forsker Jacob Schewe. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
TREKKER EN LINJE: - Dette er den første studien som trekker en linje mellom temperatur og internasjonal migrasjon på globalt nivå, og som finner en sammenheng, sier forsker Jacob Schewe. Foto: Shutterstock / NTB ScanpixVis mer

Ny forskning:

Klimaendringer kan gi en kraftig økning i antall asylsøkere til Europa

Ifølge rapporten kan antall asylsøknader til EU komme til å øke med over en firedel innen 2100 selv om den globale oppvarmingen bremser opp.

(Dagbladet/NTB): Europa kan få en kraftig økning i antall klimaflyktninger etter hvert som global oppvarming bidrar til fattigdom og harde livsvilkår andre steder i verden.

Det hevder forskere i en ny rapport om sammenhengen mellom klimaendringer og flyktninger, som torsdag ble publisert i tidsskriftet Science.

- Vi finner en statistisk signifikant sammenheng mellom svingninger i asylsøknadene og unormalt vær, skriver Wolfram Schlenker og Anouch Missirian, som begge er forskere ved Columbia University i USA.

De to har undersøkt asylsøknadene i EU fra år 2000 til 2014. Asylsøkerne, som kommer fra til sammen 103 land, søkte om asyl før den store flyktningstrømmen fra land som Syria, Irak og Afghanistan i 2015 og 2016.

Første i sitt slag

De konkluderer med at jo mer temperaturen i asylsøkernes opprinnelsesland avvek fra 20 grader, som er den optimale temperaturen for å dyrke mat, desto mer økte antall asylsøknader. Høye temperaturer hadde en større tendens til å øke antall asylsøknader enn lave temperaturer.

- Dette er den første studien som trekker en linje mellom temperatur og internasjonal migrasjon på globalt nivå, og som finner en sammenheng, sier Jacob Schewe, forsker ved Potsdam-instituttet for klimaforskning i Tyskland.

Han er selv ikke involvert i studien.

Tredobling?

Ifølge rapporten kan antall asylsøknader til EU komme til å øke med over en firedel innen 2100 selv om den globale oppvarmingen bremser opp.

Hvis utslippene av klimagasser fortsetter på dagens nivå, vil antall asylsøknader nesten tredobles til over én million per år mot slutten av århundret, framholdes det.

Fattigdom blir vanligvis ikke ansett som god nok grunn til å få asyl i europeiske land, men forskerne ser likevel en tendens til at flere asylsøkere fra land som har opplevd værsjokk, får opphold.

Ifølge forskerne tar studien ikke høyde for andre faktorer som kan påvirke antall asylsøknader, som for eksempel krigsutbrudd.

De argumenterer imidlertid for at klimaendringer kan anses som en faktor som bidrar til å forsterke andre trusler som får folk til å forlate hjemmene sine, blant annet krig, økonomisk stress og sult.

- Politikerne må ta det seriøst​

Kommunikasjonsdirektør ved institutt for klimaendringer og miljø ved London School og Economics an Political science, Bob Ward, advarer mot konsekvensene.

Han har ikke deltatt i studien selv, men sier til The Guardian at forskningsresultatene bør tas seriøst av politikere, selv om dagens prognosemodeller ofte ikke klarer å ta hensyn til slike faktorer.

- Studien viser at Europa vil bli påvirket av en av de mest alvorlige konsekvensene klimaendringene gir. Hundrevis av millioner, kanskje milliarder mennesker vil bli utsatt for havnivåstigninger og mer ekstremvær som vil føre til massemigrasjon fra de mest sårbare stedene, sier han.

Ward frykter at en slik massemigrasjon kan føre til konflikt og krig. Og sier at vi har sett det ved tidligere tilfeller.

Klimarettssak i Norge

I Norge har miljøaktivister saksøkt staten av hensyn til miljøet.

I november startet den historiske klimarettssaken som Greenpeace, Natur og Ungdom og Besteforeldrenes klimaaksjon har anlagt mot staten i Oslo tingrett.

I fjor sommer ble totalt 13 selskaper tildelt nye områder for oljeleting i det som omtales som 23. konsesjonsrunde. Noen av områdene ligger i Barentshavet, lenger nord og lenger øst enn det har vært oljeutvinning tidligere.

Ti dager etter tildelingen ratifiserte Norge Parisavtalen. Saksøkerne mener blant annet at disse to strider mot hverandre og at Norge, ved ikke å følge opp sine klimaforpliktelser, bryter grunnlovens paragraf 112.

- Om miljøbevegelsen vinner saken vil det være et eksempel på hva man kan oppnå ved domstolene og sådan også være en inspirasjon for andre. Men det er nok ikke sånn at domstoler i andre land vil la seg påvirke av beslutningen her til lands, sa jussprofessor Ole Kristian Fauchald til Dagbladet i November.

- Det er en sterk trend internasjonalt med miljøbestemmelser i grunnloven. Dette kan bli en merkesak også internasjonalt, la han til.