Klimaforandringer truer bruer i Norge

Flere bruer har kollapset etter flom og ras de siste årene. Slik kan de utsatte reddes.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Etter brukollapsen i Minneapolis forrige uke har flere satt spørsmålstegn ved hvordan brusikkerheten er her i landet. Det er fremdeles ikke klart hva som var årsaken til kollapsen, men de fleste teoriene går på at det er snakk om en strukturell kollaps. 

Statens Vegvesen gikk ut etter ulykken og fortalte at det aldri har skjedd i Norge at en bro har kollapset på grunn av stukturfeil.

Børre Stensvold, avdelingsdirektør for bruseksjonen i Statens vegvesen Vegdirektoratet, forteller at ytre påvirkninger er det som oftest fører til at en bru kollapser her i landet. Det vanligste er at bilister selv skader bruene ved påkjørsel. Men etter det er det flom og ras som er de vanligste årsakene til at en bru kollapser. 


Derfor er Vegvesenet bekymret for at det kan bli stadig mer nedbør som følge av klimaforandringer framover, og dermed flere flommer og ras. Stensvold bekrefter at økningen i ekstremvær som flom de siste årene har gjort bruer mer utsatt.

- Det har vært flere bruer som har kollapset på grunn av ekstremvær de siste årene. Mange bruer har også vært utsatt uten at det har skjedd noe. Spesielt små bruer over mindre vassdrag er utsatt, sier Stensvold til Dagbladet.no.

En omkom i kollaps i 2006

Grunnen til at bruene kollapser er som oftest enten at fundamentet blir ødelagt, eller at det kommer vann mot brukonstruksjonen som gjør at den faller sammen av kreftene i vannmassene. Ifølge en oversikt fra Statens vegvesen er det ni bruer som har kollapset siden 2000 som følge av flom eller ras.

Sist en brokollaps fikk stor oppmerksomhet her i landet, var da en person omkom etter at  Arnevikbrua i Sør-Trøndelag kollapset. Den gangen var det storflom i elva, men brua var ikke stengt. 

Klimaforandringer truer bruer i Norge

Stensvold forteller at Vegvesenet har kontakt med meteorologer for å finne ut når det kommer store nedbørsmengder, og de sender gjerne ekstra beredskap til utsatte områder. Men det er vanskelig å få gjort noen konkrete utbedringer med bruene i lengre tid før flommen kommer.

- Bruingeniører er ute og vurderer situasjonen når det er flom. Hvis de er usikre på om brua er trygg å kjøre på, blir den stengt. Ofte må man også vente til vannmassene har lagt seg før vi får undersøkt eventuelle skader. Det blir også vurdert om det skal foretas en spesialinspeksjon av brua etter flommen, sier Stensvold.

Sist vi ble utsatt for en kraftig flom her i landet, i Numedalslågen i sommer, måtte flere bruer midlertidig stenges, blant annet i Kongsberg. 

- Kan måtte utbedre bruer

I vinter har Vegvesenet satt i gang et flerårig prosjekt for å finne ut hva klimaendringer kan ha av konsekvenser for det norske veinettet. Arbeidet er så vidt i gang, men Stensvold bekrefter at problemstillingen blir tatt alvorlig.

Selv om det ikke er kommet noen konkrete konklusjoner, tror Stensvold at dette kan få betydning for både eksisterende og nybygde bruer.

- Flere bruer kan måtte løftes sånn at de får større høyde over vannet. Det er også viktig at man tar forholdsregler for flom i forbindelse med nybygging, sier Stensvold.

Det er ikke utarbeidet noe overslag i forbindelse med hva det eventuelt kommer til å koste å utbedre flomutsatte bruer.

DØDSULYKKE: Ei bru ble tatt av flommen i Arnevik i Sør-Trøndelag i februar 2006. En person omkom. Brua er en av ni som har kollapset i Norge siden 2000 på grunn av flom. Foto: Geir Otto Johansen/Scanpix
DØDSULYKKE: Ei bru ble tatt av flommen i Arnevik i Sør-Trøndelag i februar 2006. En person omkom. Brua er en av ni som har kollapset i Norge siden 2000 på grunn av flom. Foto: Geir Otto Johansen/Scanpix Vis mer

- Må ta dette alvorlig

Gordana Petkovic er prosjektleder for etatsprosjektet Klima og transport, som skal utrede hvilke konsekvenser klimaendringer får for det norske veinettet, og hvordan det kan tilpasses for å takle klimautfordringene. I dette prosjektet er økt flom- og skredsikring et prioritert område.

- Vi har et eget delprosjekt på det fordi det er et viktig tema. I forhold til bruer ser vi blant annet på valg av type fundamentering og problematikk rundt hvordan man kan sikre at bruer tåler for eksempel store nedbørsmengder, sier Petkovic til Dagbladet.no.

Hun forteller at fagmiljøet har tatt klimaendringer alvorlig over flere år, og at da det fra januar i år ble satt i gang et nytt fireårsprosjekt i etaten, var det naturlig å følge opp denne problemstillingen.

- Hvis man ser på alt som skjer rundt klimaendringer i verden nå, er det viktig å ta dette alvorlig, sier Petkovic.

BROKOLLAPS I VINSTRA: En bro skadet av flom i 2003 i Vinstra i Sør-Trøndelag. Tre av brukollapsene siden 2000 har skjedd i trøndelagsfylkene.
RESERVEBRU: De ødelagte bruene blir erstattet av reservebruer i en periode. Her er reservebrua i Arnevik.