Klimaforhandlinger på skogstur

BONN: Klimaforhandlingene i Bonn risikerer nok en gang å gå seg vill i skogen. Japan og flere andre land krever store CO2-fradrag for skog som vokser. Helt uakseptabelt, sier både EU og Norge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Skog som vokser binder CO2. God skogskjøtsel bør derfor telle på linje med konkrete utslippskutt, mener Canada, Japan, Australia og Russland. De fire landene presenterte torsdag et felles forslag om at hvert enkelt land skal fastslå hvor stor del av sine klimaforpliktelser de vil innfri ved å la trærne vokse. Både Japan og Canada lar skogsdrift dekke en stor del av sine klimaforpliktelser. Dermed trenger de ikke å gjøre så mye for å redusere CO2-utslippene.

- Dårlig skjøtsel av skogen tilsvarer 20 prosent av CO2-utslippene. Det er derfor bare rimelig at land som skjøtter skogen godt belønnes for det, sier Maureen Smith fra Canada. Muligheter for fradrag for skogsdrift er avgjørende for at Canada skal godkjenne Kyotoavtalen, legger hun til.

Uakseptabelt

Miljøvernminister Siri Bjerke karakteriserer forslaget som uakseptabelt.

- Det er fortsatt stor vitenskapelig usikkerhet omkring effekten av såkalte CO2-sluk, som skog. Norge går derfor inn for at det i denne omgang ikke skal være mulig å få fradrag i sine forpliktelser for skogsdrift, sier Bjerke.

Japan og Canada står hardt på kravet om CO2-fradrag for skogsdrift. Dersom klimaforhandlingene ikke skal havarere nok en gang, må landene innen søndag komme fram til et eller annet kompromiss.

- Vi må trolig godta et visst fradrag for skog. Men å godta at det nærmest skal være fritt valg for hvert enkelt land, blir å gå altfor langt, sier Bjerke.

Også EU vil ha strenge grenser for hvor store CO2-fradrag landene skal få for skogsdrift.

- EU ønsker at forhandlingene skal føre fram til enighet, men ikke for enhver pris. Vi vil fortsatt kjempe hardt mot forslag som undergraver miljøeffekten av Kyotoavtalen, sier miljøkommissær Margot Wallström.

Usikkert

Krangelen om såkalte CO2-sluk - karbonbinding i jord- og skogbruk - har forfulgt Kyotoforhandlingene helt fra starten. Skogskrangelen var en vesentlig årsak til at forhandlingene brøt sammen i Haag i fjor høst.

Det er liten tvil om at redusert avskoging og nyplanting bidrar til å bremse klimaendringene. Men effekten er vanskelig å måle, og langtidsvirkningen er usikker.

Britiske klimaforskere la tidligere i juli fram en rapport som konkluderte med at virkningen av CO2-slukene var svært usikker, særlig på lang sikt.

I stedet for å kaste bort masse tid på såkalte karbonsluk, bør landene heller konsentrere seg om det som uansett må til: Å redusere CO2-utslippene, konkluderte rapporten.

Frist til søndag

Miljøvernministrene som nå er samlet i Bonn, har frist til søndag med å bli enige om regler og retningslinjer for hvordan Kyotoavtalen skal settes ut i livet. I tillegg til skog, er uenigheten stor om eventuelle straffetiltak for land som ikke etterlever avtalen, og slipper ut mer klimagasser enn de har lov til.

Internasjonal kvotehandel og klimatiltak i utviklingsland er andre stridspunkter.

- Vi må få til en politisk pakkeløsning som gjør det mulig for landene å starte prosessen med formell godkjenning av avtalen, slik at den kan tre i kraft. Vi har ingen alternativer til Kyotoavtalen, sier Siri Bjerke.

(NTB-Lars M. Hjorthol)