Klimaforlik

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I går startet jakten på et bredt klimaforlik i Stortinget.

Utgangspunktet er det beste. Alle partier med unntak av Frp har store ambisjoner i klimapolitikken, samtidig som de ser behovet for et bindende og robust forlik, som vil overleve framtidige regjeringsskifter. Olje- og energiminister og klimaminister in spe, Åslaug Haga, har dessuten erkjent at regjeringens klimasatsing ikke har vært god nok til nå. Ikke minst gjelder det satsingen på fornybar energi, eller mangelen på sådan.

Høyres Jan Tore Sanner varslet etter de første sonderinger at dette kommer til å bli krevende. Det har han sikkert rett i, men når det verken skorter på mål eller midler, bør et forlik være oppnåelig. Avstanden partene imellom handler da heller ikke om vilje, men om virkemidler. Et klimaforlik vil naturligvis ha en lang horisont. Derfor er det ekstra viktig at forliket inneholder satsing på forskning og utvikling. Det er vel og bra med en utålmodig miljøbevegelse, men kunnskapsmiljøene må i større grad trekkes inn i regjeringens klimapolitikk, hvis Norge skal kunne kalle seg en moderne miljønasjon.