Verden på vippepunktet:

Klimaforskere skuffet over folk flest

Verden er i brann og kloden lider. Høstens valg skulle bli et klimavalg. Trodde vi.

ENORME KREFTER. Et helikopter forsøker å slukke brannen i landsbyen Villa, nordvest for den greske hovedstaden Aten, i forrige måned. Foto: AFP / NTB
ENORME KREFTER. Et helikopter forsøker å slukke brannen i landsbyen Villa, nordvest for den greske hovedstaden Aten, i forrige måned. Foto: AFP / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

De siste åra har brannene herjet i Amazonas, California, Hellas, Algerie, Marokko, India, Israel, Russland, Tyrkia, Frankrike og Italia. Samtidig har store landområder i Tyskland, Østerrike, Belgia, Tsjekkia, Pakistan, New Zealand, Afghanistan og Storbritannia blitt oversvømmet etter voldsomme regnmengder på rekordtid.

- De siste åra har klimaet talt sitt eget, tydelige språk. Men om en skal tolke valgresultatet, synes jeg ikke velgerne var veldig progressive når det gjelder vilje til endring, sier Dag O. Hessen, biolog.

Klima-valgkamp

I 2020 fikk forskeren og forfatteren hyllest og Brageprisen for sin bok Verden på vippepunktet, som handler om hvor ille det kan gå med kloden om vi ikke gjør noe med utslippene: «De utslippene vi har kostet på oss så langt, vil forfølge oss i hundrevis, for ikke å si tusenvis av år», skriver Hessen i boka.

I starten av august, midt i valgkampen, satte så FNs sjette klimarapport dagsorden, også i norsk valgkamp: Verden er i ubalanse, vi mennesker har skylda - og det må handles. Nå.

VÅKN OPP: Biolog Dag O. Hessen ønsker å få folk flest til å skjønne at det haster, om vi skal redde kloden. Foto: Therese Sofie Aasen
VÅKN OPP: Biolog Dag O. Hessen ønsker å få folk flest til å skjønne at det haster, om vi skal redde kloden. Foto: Therese Sofie Aasen Vis mer

- Det skjer mye, og kanskje aller mest innen næringsliv og finans. Selv om de fortsatt vil ha vekst, er det en erkjennelse av at mye må gjøres, sier Hessen.

SPISER TERRENG: På ett døgn har skogbrannen, som startet like utenfor delstatshovedstaden Sacramento, vokst seg åtte ganger større. Video: Kameraone, AP/NTB Vis mer
VERDEN BRENNER: Skogbrannene i Amazonas (bildet), California, Australia og deler av Europa har vært enorme de siste åra, og er blant klimaforskere et tegn på at verden er på vippepunktet. Drastiske tiltak må til. Foto: Reuters / NTB
VERDEN BRENNER: Skogbrannene i Amazonas (bildet), California, Australia og deler av Europa har vært enorme de siste åra, og er blant klimaforskere et tegn på at verden er på vippepunktet. Drastiske tiltak må til. Foto: Reuters / NTB Vis mer

Alle ville med

Klimarapporten, brannene og ekstremværet var tema i de fleste debatter under valgkampen.

- Det er interessant at klima var en så stor del av debatten før valget, mens den ikke vises like mye i form av stemmer. Med klima på agendaen, ble alle partier opptatt av å framstille seg selv som forkjempere for klima, og det ble ikke lenger en sak de såkalte klimapartiene fikk eie, sier Trude Storelvmo, professor ved institutt for geofag på UiO.

Hun legger til:

- Jeg håper ikke klimaet taper og håper at alle de fine orda vi hørte i forkant av valget blir gjort om til handling. At mange av partiene som tradisjonelt ikke har vært klimapartier blir tvunget til å ha en litt mer offensiv klimapolitikk.

- Folk henger etter

Alle partiene pratet varmt om klimakampen som må tas. Og de fire partiene som Naturvernforbundet mente klima-velgere burde stemme på - MDG, SV, De grønne og Rødt - ikke gjorde like gode valg som ekspertene forventet.

- Det var en politisk erkjennelse og oppvåkning, men valgresultatet viser at det kanskje er velgerne som henger lengst etter. Det er ikke sånn at de maser utålmodige på politikerne, sier han og fortsetter:

- Politikerne kan ikke være mer visjonære enn at de har folket med seg, og min tolkning av valget er at folket ikke er veldig progressive når det gjelder vilje til endring. I hvert fall ikke når de føler at det kan gå på bekostning av egen velferd.

DRAMATISK: Den erfarne skogbrannpiloten John Arne Hellesø sier dette er en av de mest dramatiske brannene han har jobbet på. Video: John Arne Hellesø. Reporter: Julie Tran Vis mer

Nordmenn, saudiere og amerikanere

Hessen viser til at nordmenn, sammen med saudiarabere og amerikanere, var minst bekymret for klimaet, i tillegg til å ha minst tro på at mennesker bærer hovedansvaret for global oppvarming, viste en global undersøkelse gjort av det britiske meningsmålingsbyrået YouGov fra 2019.

- Nordmenn er ganske klimaskeptiske og ikke mest opptatt av klima. En sitter med en følelse av at Norge er usårlige, at vi bor på toppen av verden og får stadig bedre sommere. En glemmer at Norge er et land i verden, som statsminister Korvald sa, sier Hessen.

Han tror at én av årsakene til at MDG ikke kom over sperregrensa var å stille ultimatum om en sluttdato for oljevirksomhet i Norge.

- Det var nok ikke lurt å stenge dører. Valget viste at folk flest ikke er modne for radikal klimapolitikk. Den voldsomme grønne bølgen man trodde skulle reise seg ble til et bølgeskvulp. Og så sank MDG og for så vidt også SV.

KLIMABRØLET: Her brøler de for klima utenfor Stortinget 27. august 2021. Video: Klimabrølet / Dagbladet TV Vis mer

- Kryp eller hopp

Hessen viser til at klimadebatten er uten fasit. Verden må få ned utslippene, men er uenige om hvordan. Og ingen land ønsker å være de som kutter først.

- Mange sier at det spiller liten rolle hva Norge gjør i forhold til Kina og andre land. Men problemet er at ingen vil gå foran. Norge er i en unik posisjon til å gå foran. Vi er ingen liten aktør når det gjelder olje og gass. Ei heller finanspolitisk, med oljefondet, sier han og legger til:

- Men det viktigste er at Norge har en høy troverdighet som miljønasjon. Symboleffekten er viktig, sier han.

SAMMENHENG: Klimaforskerne i FNs klimapanel kan fastslå med stor sikkerhet at menneskeskapte klimautslipp har en sammenheng med ekstremvær. REPORTER: Line Fransson. VIDEO: Magnus Paus. Vis mer

Hessen mener Norge som fossilnasjon har en selvstendig rolle og et ansvar å kutte utslipp. Akkurat som enkeltindivider har et selvstendig ansvar, blir Norges stemme og handlinger lagt merke til.

- Vi skal leve av noe her i landet i fortsettelsen også, men det er bedre å hoppe enn å krype inn i framtida. Å være tidlig ute kan og lønne seg økonomisk, og er noe stadig flere oppdager, sier Hessen.

Oppvåkning trengs

Han viser til at tungindustrien i Norge allerede er i gang, og blant de mest progressive. Også i finanssektoren er det stadig flere som skjønner at det finnes grønnere måter å tjene penger på.

- Jeg opplever det som et genuing engasjement blant mange. De ser at de har et viktig samfunnsansvar og det er ikke bare bunnlinja som teller, ifølge Hessen.

TAKTSKIFTE: Professor Trude Storelvmo vet at kloden skjelver, og håper og tror at klima blir mer avgjørende i politikken og næringslivet framover. Foto: UiO
TAKTSKIFTE: Professor Trude Storelvmo vet at kloden skjelver, og håper og tror at klima blir mer avgjørende i politikken og næringslivet framover. Foto: UiO Vis mer

Professor Storelvmo håper at årets valg representerer et taktskifte, der klimahensyn tas på alle politiske områder.

- Klimarapporten viste at utslippene må ned, og at det haster med å ta grep. Dette er jo nå ganske kjent og jeg både tror og håper at dette nå er høyere på agendaen hos mange partier, sier hun og fortsetter:

- Vi må vende oss av å bruke fossilt brensel og gjøre store endringer. Ellers er jeg redd for skremmende konsekvenser for kloden vår.

Nå mener forskerne folk flest må våkne opp.

- Det nytter ikke bare å sitte tilbakelent å sitte og si at politikerne må rydde opp. Vi må se ut over det kortsiktige og nære, sier Hessen.

- Hva er så biologens innspill til partiene som nå skal forme en ny regjering?

- Jeg tror Jonas forstår alvoret når det gjelder klima og natur, men han må få med Senterpartiet. De må, på sin side, gjenfinne grønnfargen i kløverlogoen sin, og lytte til den rødgrønne fløyen i partiet. Regjeringen må se naturtap og klima som del av den felles omstilling som må til, og ha en visjon som strekker seg langt utover fire år. Egentlig bør de ha ambisjon om å stake ut en kurs med et hundreårsperspektiv, i alle fall ha en visjon for hvor vi skal være om 50 år. Norge må ta sin del av den globale dugnaden, sier Hessen.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer