Klimakaos gjør gasskraft overflødig

Produksjonen av elektrisk kraft slår alle rekorder. Totalproduksjonen for år 2000 ender ifølge de siste beregninger på over 142 TWh, noe som gir et formidabelt kraftoverskudd. Klimautviklingen gjør at behovet for nye, store kraftutbygginger avtar radikalt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Økningen fra i fjor til i år tilsvarer produksjonen fra over 30 Alta-kraftverk. Produksjonsrekorder til tross: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) bygger fremdeles kalkylene for kraftbehovet framover på gamle beregninger for gjennomsnittlig årsproduksjon: 114 TWh, basert på normalnedbøren fra 1930 til 1990.

Men med en jevn økning i antall produksjonsanlegg kombinert med de store nedbørsøkninger grunnet klimaendringer, framstår NVEs produksjonskalkyle som foreldet.

Unødvendig

Årets siste tall viser at totalforbruket for år 2000 vil ende på 124 TWh. Overskuddet blir på vel 18 TWh (!). Da årets mest dramatiske politiske beslutning om bygging av gasskraftverk ble fattet, var det bærende argumentet påstanden om Norges vedvarende kraftunderskudd. Det samme argumentet ble lagt til grunn for beslutningen om storstilt vindkraftutbygging, der konsesjonene ble gitt onsdag før jul. Totalt vil nevnte utbygginger, dersom de realiseres, gi et tilskudd på vel 10 TWh.

Vil øke anslaget

Både NVE og den politiske ledelse i Miljøverndepartementet vil nå øke anslaget for normalproduksjon av elkraft her i landet. Fra NVEs side opplyses det at nye beregninger er under arbeid. Normalproduksjonen vil bli satt høyere, og det anslåtte behov for kraftutbygging vil bli lagt tilsvarende lavere. Statssekretær i Miljøverndepartementet, Stein Lier-Hansen, sier til Dagbladet at vi nå må ta hensyn til klimaendringene som vi ser konturene av og dermed heve anslaget for midlere produksjon. Lier-Hansen mener at hovedproblemet i norsk energipolitikk er manglende langsiktighet. Med kontroll over forbruksutviklingen vil det nødvendigvis ikke være behov for gasskraftverk eller nye, store vannkraftutbygginger, jamfør Beiar-vassdraget, i overskuelig framtid, mener han. Som en direkte konsekvens av temperaturstigningen sank for første gang det private kraftforbruket fra 1999 til år 2000. Tendensen fortsetter i år. Industrien har i samme periode økt sitt forbruk med nær sju prosent.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer