Klimakonflikt i Haag

Det var i går motsetninger mellom EU og USA på klimakonferansen i Haag om hvordan man skal stanse global oppvarming. EU går inn for å kutte utslipp selv. USA vil heller betale andre land for å gjøre det.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Målet i Haag er å finne konkrete tiltak slik at målet fra Kyoto-konferansen i 1997 kan nås. Kyoto-målet er å redusere verdens utslipp av drivhusgasser med 5,2 prosent innen 2008-2012, sammenliknet med 1990-nivå. Siden 1997 har utslippene vokst. Forhandlingene i Haag ser ikke ut til å bli lette.

EU vil, ifølge nyhetsbyrået Reuters, at industrialiserte land skal endre transport- og energipolitikken sin slik at utslippene går ned. USA vil på sin side ha maksimale muligheter for å kunne handle med utslipp. Tanken er at for eksempel USA skal kunne betale for reduksjoner av utslipp i andre land, men at disse reduksjonene regnes som USAs egne.

- Vi har ikke råd til å kaste bort penger på å kjempe mot klimaforandringer, sa assisterende statssekretær i USA, David Sandalow, ifølge Reuters.

- Vi lider nå, og regner med å fortsette å lide, under følgene av klimaforandringene, sa Tuiloma Neroni Slade, FN-ambassadør for øygruppa Samoa i Stillehavet.

Dystre spådommer

Representantene fra de 173 landene fikk høre mange dystre spådommer i går. Nye beregninger tyder på at temperaturene kan øke med 1,5 til 6,0 grader de neste hundre årene. Det er dobbelt så mye som tidligere antatt.

- Temperaturen på jordas overflate er nå den høyeste på 1000 år. Det ser ut til at havet kommer til å stige med en halv meter innen år 2100. 200 milloner mennesker som lever ved kysten i Kina, Sørøst-Asia og Afrika vil da trues, sa lederen for FNs klimapanel, Robert Watson.

Bare 30 av de 180 landene som undertegnet protokollen i Kyoto, har ratifisert avtalen. Av de 30 er ingen såkalte industrialiserte land. Mexico er det mest industrialiserte landet som har ratifisert, ifølge nyhetsbyrået AP.