Klimakrangel

Det har vært kraftige utslipp i den norske klimadebatten i det siste, skriver Erling Ramnefjell.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«Klimaporno», «klimahysteri», «myter, usannheter og fordreininger», «mot dumheten kjemper selv gudene forgjeves». Til dels omfattende utslipp av skjellsord og nedsettende karakteristikker har resultert i kraftig og menneskeskapt temperaturstigning i den norske klimadebatten etter påske. Ikke overraskende har Frp’s klimakonferanser over fire helger nå i april vært en vesentlig pådriver. Deres klimafaglige hovedattraksjon har vært svensken Fred Goldberg som har doktorgrad i sveiseteknologi. Med denne vitenskapelige ballast har Frp kjørt ham fram som klimaanalytiker. Helg etter helg har han harselert med de såkalte klimafrelste og argumentert for at det er ei ny istid vi er på vei inn i, og ikke en menneskeskapt global oppvarming.

Bellona-leder Frederic Hauge har kontret med å slakte Frp’s miljøpolitikk og hevde at svensken har gjort Frp sveiseblinde. Frp-ledelsen har besvart med å trekke i tvil troverdigheten til ikke bare Hauge, men også direktør Pål Presterud ved Senter for klimaforskning ved Universitetet i Oslo, CICERO, som de hevder er statsminister Stoltenbergs fremste klimarådgiver. – Pål Presterud, hva er han? Jo, han er forsker på rabies på polarrever, fastslår Siv Jensen i partiavisa Fremskritt

Pål Presterud har forståelig nok tatt til motmæle, bedyret sin og instituttets partipolitiske nøytralitet, og forklart at han i sin doktorgrad har brukt fjellreven som modell for hvordan ekstremt klima påvirker økologi og tilpasning. Presterud er provosert over at Frp trekker fram personer som har ekstreme synspunkter på klimaspørsmålet og ingen vitenskapelig forankring. Han er forarget over at professor Helge Drange ved Universitetet i Bergen, som er en internasjonalt anerkjent klimaforsker som jevnlig publiserer sine forskningsresultater i internasjonale tidsskrifter, ble buet ut av tilhørerne på Frp’s klimakonferanse i Bergen, mens Frp’s «klimaekspert», Fred Goldberg, som aldri har publisert klimaforskning, fikk trampeklapp. Presterud synes Frp’s behandling av klimaforskningen er «respektløs og pinlig».

Artikkelen fortsetter under annonsen

På et noe lavere decibelnivå har Norges mest kjente klimajournalist, Aftenpostens Ole Mathismoen, imøtegått kritikk for at han bl.a. har presentert «myter og fordreininger» i sitt forsvar for FNs klimapanel. Og ikke minst har veteranen innen norsk og internasjonal polarforskning, Olav Orheim, og geologen Reidar Müller stilt spørsmål i Aftenposten om hvem vi kan stole på i klimadebatten. De konstaterer at klimaskepsisen fortsatt er overraskende stor «til tross for at vi med sikkerhet vet at mennesker har økt drivhusgassene i atmosfæren, at det fører til økt temperatur og at vi måler temperaturøkningene». Men det ikke bare Frp som synder i klimaspørsmålet, framholder de og råder også klimajournalister, forskere og miljøbevegelsen til å gå i seg selv fordi de ofte overdriver, overdramatiserer og ikke er tilstrekkelig vitenskapelig etterrettelige. Orheim og Müller frykter at dette gir grobunn for apati og/eller overreaksjoner og at det sammen med noen kalde vintrer kan gi klimaspørsmålet et kraftig tilbakeslag, som er nettopp det Frp spekulerer i. «Derfor er det enda viktigere med nyansene i tida som kommer», skriver de to og oppfordrer både klimaskeptikere og klimafrelste å komme ned fra barrikadene og snakke sammen.

Kloke ord selvfølgelig, selv om de er vanskelige å etterleve. Det er krevende å bruke tid på folk som mener vi går mot ei ny istid samtidig som betydelig mer troverdige IPCC konstaterer at menneskenes økende utslipp av drivhusgasser allerede har ført til store konsekvenser i form av flere oversvømmelser, mer ekstrem tørke, isbreer som smelter osv. Vi må nok tåle debatten så lenge det er uenighet også blant klimaforskere bl.a. om virkningene av global oppvarming og så lenge mye ennå er ukjent og venter på ny forskning. Men ekstreme synspunkter fra folk som ikke har faglig forankring i klimaforskning, kan ikke tillegges samme vekt som hovedkonklusjonene i FNs klimapanel hvor alt materialet er vitenskapelig kvalitetssikret gjennom fagfellevurdering.

Mange av oss trenger ikke 100 prosent visshet for at klimaendringene er menneskeskapte for å akseptere at det haster å treffe tiltak som reduserer utslippene. Hvis føre var-prinsippet skal ha gyldighet i noen sammenheng, må det være i klimaspørsmålet. Og målet om et lavutslippssamfunn med mer effektiv energiutnyttelse og mindre forurensning er i ferd med å vinne bred politisk forankring. Det kan umulig være noen skremmende framtidsutsikt.