(Dagbladet): SV måtte gi opp kravet et konkret tak for norske miljøutslipp i klimameldingen som komemr i dag. Nå frykter de velgernes dom.
Nå satser SVs partistrateger alt på å profilere de konkrete tiltakene for å kutte utslippene som ligger i meldingen. De varsler omkamp om nye tiltak, dersom de sektorvise målene regjeringen nå har fastsatt, ikke nås.
SVs klimakrav :
Slik ville SV nå forpliktelsen om at Norges utslipp ikke skal overstige 35 millioner tonn CO2 i 2020:
Totale utslipp fra Norge:
Utslipp i 2005: 54,2 millioner tonn
Mål 2020: 40 millioner tonn
Klimakutt utenlands 2020: 5 millioner tonn
Utslipp fra oljesektoren:
2005: 14 millioner tonn
2020: 6 millioner tonn
Utslipp fra industrien:
2005: 15,6 millioner tonn
2020: 13,3 millioner tonn
Utslipp fra energi (fyring):
2005: 2,7 millioner tonn
2020: 0,5 millioner tonn
Utslipp fra luft- og veitransport
2005: 12,5 millioner tonn
2020: 12 millioner tonn
Utslipp fra skipsfart:
2005: 2,6 millioner tonn
2020: 2,2 millioner tonn
Utslipp fra fiskeri:
2005: 1,3 millioner tonn
2020: 1,1 millioner tonn
Utslipp fra avfall:
2005: 1,3 millioner tonn
2020: 0,3 millioner tonn
Utslipp fra landbruk:
2005: 5,2 millioner tonn
2020: 4,2 millioner tonn
SVs krav i forhandlingene med Ap og Senterpartiet var et tak som ville forpliktet Norge til ikke å slippe ut mer en 40 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020. Det går fram av et dokument Dagbladet har fått tilgang til der SVs forhandlingsposisjoner framgår (se egen boks).
Nederlag
Men i den dramatiske innspurten i forhandlingene mellom Jens Stoltenberg, Åslaug Haga og Kristin Halvorsen, lyktes det ikke sistnevnte å få gjennomslag for dette kravet. Nå frykter flere sentrale SV-politikere at det vil skade partiets miljøimage og svekke partiets valgkamp.
«Dersom vi ikke får gjennomslag for flere av SVs krav til innholdet i meldingen risikerer vi å gå inn i valgkampen med kritikk både fra opposisjonen og miljøbevegelsen,» heter det i det interne SV-dokumentet.
Miljøbevegelsen kom allerede i går med ramsalt kritikk av regjeringen, ut fra lekkasjene fra meldingen.
Lekkasjene skapte også røre da regjeringen skulle få meldingen presentert i går. Da Aftenposten avslørte hovedinnholdet i planen, ble regjeringskonferansen avbrutt, slik at sentrale statsråder skulle få håndtert situasjonen, opplyser en statsråd som var til stede på møtet.
Flytende mål

I stedet for SVs krav om et tak for norske utslipp, går regjeringen nå for et tallfestet mål for hvor mye Norge skal redusere fra hjemlige kilder, ut fra prognosen over forventet utslipp i 2020:
Norge skal kutte mellom 10 og 13 millioner tonn CO2 fra hjemlige kilder innen 2020. Antall tonn er summen av kuttene i de enkelte sektorene som transport, petroleum og industri.
Forventet utslipp i 2020 er 59 millioner tonn CO2. Kuttet vil dermed bare så vidt bringe utslippene tilbake til 1990-nivået på 50 millioner tonn. Det er 1990 som er utgangspunkt i Kyoto-avtalen. Enkelt sagt vil tiltakene regjeringen nå foreslår bare bringe Norge tilbake til start. Resten skal gjennomføres i utlandet.
Norge har forpliktet seg til ikke å slippe ut mer enn 35 millioner tonn i 2020. Tiltakene regjeringen foreslår, oppfyller alene ikke SV og Sps krav om at 2/3 av klimaforpliktelsen skal tas hjemme. For å nå det, vil regjeringen beregne inn de tre millioner tonn CO2 som veksten i skogen bidrar til årlig.
Omkamp
Meldingen i morgen er den første i sitt slag i Norge. SV har sikret seg retten til nye runder om kutt fra norske tiltak, dersom ikke de sektorvise målene nås.
Det er feil å si at vi automatisk vil kjøpe kvoter i utlandet for å dekke opp for eventuelle økte utslipp i en sektor. Det riktige er at vi da må komme med nye tiltak. Det kan like gjerne være tiltak mot norske utslipp som kjøp av kvoter, forteller en regjeringskilde.
Mens skuffelsen i SV var stor i går, uttrykte sentrale Ap og Sp-politikere tilfredshet med resultatet. Måten å regne på ligger nærmere den modellen de valgte nemlig å ta utgangspunkt i forventede utslipp i 2020.
Regjeringen presenterer klimameldingen på en pressekonferanse klokka 11.30 i dag.