Klimakremmer Halvorsen

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

KLIMA: Statsminister Jens Stoltenberg høstet stor applaus da han i 2007 lovte at regjeringen ville overoppfylle våre forpliktelser i Kyotoavtalen med ti prosent. Overoppfyllelsen ble en del av klimaforliket mellom regjeringspartiene og Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i januar 2008. Men vår, og andres, entusiasme har imidlertid avtatt når vi ser hvordan regjeringen har tenkt å gjennomføre dette i praksis. Ettersom Norge ikke klarer å redusere utslippene så mye som vi er forpliktet til, er regjeringen nødt til å kjøpe kvoter fra u-land gjennom den såkalte grønne utviklingsmekanismen. Selv om ideen om at vi kan få større reduksjoner i klimagassutslippene gjennom billige tiltak i utviklingsland, er realiteten at den faktiske effekten av tiltakene i noen tilfeller usikker. Regjeringen har fått kritikk for to av prosjektene den har villet gå inn i, et vannkraftprosjekt i Kina og et skogprosjekt i Tanzania. Bedre har det ikke blitt av at regjeringen har forsøkt å hemmeligholde hvilke prosjekter den ellers planlegger å gå inn i.

Det mest alvorlige er at samtidig som regjeringen kjøper billige kvoter fra utviklingsland, selger den kvoter dyrt til våre europeiske naboland. I statsbudsjettet for i år vil regjeringen selge 13,5 millioner kvoter på EUs kvotemarked. Dette vil de tjene 1,3 milliarder kroner på. Kvoteprisen er på omlag 100 kroner pr. tonn. Det er fire ganger høyere enn prisen på kvoter fra utviklingsland. Regjeringen gjør dette uten å drøfte miljøkonsekvensene av salget.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I EUs kvotemarked er det den samlede tilgangen på utslippskvoter som bestemmer hvor store klimagassutslippene blir. Når Norge selger 13,5 millioner tonn CO2 på EU-markedet betyr det EUs klimagassutslipp øker tilsvarende. Dette har Finansdepartementet bekreftet i svar på spørsmål fra Høyre. Finansminister Kristin Halvorsen vil likevel gjennomføre salget. Hun begrunner det med at Norge allerede har overoppfylt våre Kyotoforpliktelser nok, takket være vårt kjøp av billige klimakvoter i utviklingsland. Kristin Halvorsen svarer på kritikken med å si at hvis hun hadde hatt 1,3 milliarder kroner mer å bruke på miljøtiltak ville hun brukt det på noe annet enn å slette kvoter.

På spørsmål om hvilke andre tiltak statsråden sitter på som kan fjerne like mye CO2 fra atmosfæren i 2009/2010 for en like lav kostnad, blir imidlertid finansministeren svar skyldig. Faktum er at det finnes ingen tiltak som mer målrettet kan redusere klimagassutslippene med like mye i år som sletting av klimakvoter fremfor å selge dem. I et kvotehandelssystem er det selvfølgelig tillatt å selge klimakvoter. Ja, hele forutsetningen for kvotehandel er at det kjøpes og selges klimakvoter. Høyre er ikke motstandere av kvotehandel. Snarere tvert imot, vi er tilhengere av kvotehandel fordi det sikrer at tiltakene settes inne der de har størst effekt i form av utslippsreduksjoner. Et effektivt kvotehandelssystem er etter Høyres mening en forutsetning for at vi kan løse klimautfordringen.

De 13,5 millioner tonn CO2 som regjeringens kvotesalg sørger for at slipper ut i atmosfæren i år, vil bli værende der og bidra til økning av gjennomsnittstemperaturen på jorden i mange tiår fremover. FNs klimapanel slår fast at skal vi hindre alvorlige klimaendringer må dagens vekst i klimagassutslipp stanse, og snus til en nedgang senest innen 2015. Dessverre bidrar regjeringen gjennom sitt kvotesalg til at dette blir vanskeligere.