Klimapodden

Klimakrisa kan forårsake ny finanskrise:
- Trenger flere bein å stå på

Norge hadde godt av oljeprisfallet i 2014, mener analytiker.

- Ingen priser stiger i all evighet. På et eller annet tidspunkt må den begynne å falle. Jo fortere dette fallet kommer, jo vanskeligere blir det. Jeg tror at Norge hadde godt av oljeprisfallet i 2014. Det var en viktig øyeåpner. Vi trenger flere bein å stå på.

Dette sier tidligere oljeanalytiker, nå bærekraftsanalytiker i Nordea, Thina Saltvedt i «Klimapodden: Tolv miljøløsninger».

Hun mener at Norge og norsk oljepolitikk, i all for liten grad, tar hensyn til de økonomiske konsekvensene ved klimaendringene, på tross av en voksende trend i finansverdenen.

Nye krav fra banker

Både banker og investorer har begynt å stille nye krav til bedrifter. Dersom bedriften ikke er bærekraftig nok, vil de potensielt ikke kunne motta investeringer og lån.

Banken, eller investoren, kan risikere å tape penger. Dette kalles klimarisiko.

NYE KRAV:.
Bærekraftsanalytiker i Nordea, Tina Saltvedt, vil stille nye krav til bedrifter. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
NYE KRAV:. Bærekraftsanalytiker i Nordea, Tina Saltvedt, vil stille nye krav til bedrifter. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Vis mer

- Vi begynner å ta bærekraftsrisiko og klimarisiko inn i våre fortetningsmodeller. Dette har vært gjort med fond i ti år allerede. Det som er nytt nå, er at dette også kommer på finansieringssiden, forteller Saltvedt i podcasten.

Banken vil da kunne gå gjennom lista over hvem de låner ut penger til, og vurdere hvorvidt bedriften tar hensyn til klima og miljø. Da vil de kunne bistå selskapene i å bevege seg i riktig retning,

I ytterste konsekvens vil ikke bedriften kunne låne penger i det hele tatt.

Årsaken er rett og slett at banken ikke vil tape penger.

- Tar ikke bedriften hensyn til klimaendringene, så vil de ikke ha en god nok avkastning på lang sikt, fortsetter bærekraftsanalytikeren.

Hør mer om hvordan politikere og fagforeninger kan jobbe sammen:

- Politikerne tar ikke hensyn

Den som kanskje først snakket om begrepet «klimarisiko», var den britiske sentralbanksjefen Mark Carney. Han delte klimarisiko inn i tre typer.

Det første er fysisk risiko. Altså faren for fysisk skade på bygninger og infrastruktur, som følge av flom, skogbranner, havnivåstigning, og liknende.

Det andre er ansvarsrisiko. Altså at selskaper som står for store klimautslipp, kan få søksmål rettet mot seg.

KLIMAPODDEN: Vi mister skogarealer tilsvarende 27 fotballbaner - hvert eneste minutt. På tross av at skogbevaring kan være så mye som en tredjedel av klimaløsningen.Vis mer Vis mer

Det siste er overgangsrisiko. Det er knyttet til de økonomiske konsekvensene av å ikke omstille økonomien sin i tide. I Norge vil det, i ytterste konsekvens, dreie seg om å unngå en finanskrise som følge av et nytt oljeprisfall.

- I norsk politikk blir det ennå ikke tatt så mye hensyn til klimarisiko. Vi prøver å løfte dette spørsmålet, sier Saltvedt.

- Så Norge har lagt for mange av eggene sine i fossilkurven?

- Det tror jeg trygt vi kan si. Det har gitt oss en veldig høy levestandard og velferd, men nå må vi tørre å se framover. Det beste er at det skjer en gradvis overgang. Slik at ingen selskaper eller arbeidsplasser går tapt.

Hør mer om hva Thina Saltvedt mener Norge bør satse på i framtida i «Klimapodden: Tolv miljøløsninger». Podcast er tilgjengelig i alle podcastapper, som Acast, iThunes og Spotify.

PODCAST: Dagbladets politiske redaktør Geir Ramnefjell, har fått med seg Bård Vegar Solhjell fra WWF i en ny podcastserie om klima- og miljøløsninger.Vis mer Vis mer