Klimaskeptikeren

Bjørn Lomborg står fast på at han er en miljøverner.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): - Det er jeg helt klart, sier han til Dagbladet.

Lomborg er ikke i tvil om at den globale oppvarmingen er menneskeskapt, men mener vi trenger enklere og mer effektive løsninger for å møte utfordringene det skaper.- Vi må slutte å kaste penger ut av vinduet på tiltak som miljømessig har veldig liten effekt, men som har store økonomiske kostnader, sier han.

Innflytelsesrik

Lomborg er blitt kåret til en av de 100 mest innflytelsesrike menneskene i verden av amerikanske Time Magazine, og nå er han i Oslo med boka «Hold hodet kaldt» som kommer ut på norsk. Boka er tidligere blitt kalt et «snikangrep på menneskehetens framtid», men selv mener Lomborg at han bare legger fram fakta og tar et oppgjør med et overdrevet og ensidig klimahysteri.

- Ta Al Gores Oscar-vinnende film «En ubehagelig sannhet» for eksempel. Han snakker om at havet skal stige med seks meter og ser for seg en rekke katastrofescenarier, som at hele Manhattan kommer under vann. Men det er jo ikke sannsynlig i det hele tatt. FNs klimapanel mener selv at det mest sannsynlige er at havet stiger med omkring 30 centimeter de neste hundre åra. Det er like mye som havet har steget de siste 150 åra, og ingen snakker vel om dette som en alvorlig hendelse på 1900-tallet. Menneskene har tilpasset seg, sier han.

Ensidighet

Han mener hysteriet rundt farene ved global oppvarming fører til at beslutninger ikke blir tatt på et riktig grunnlag.

- Det er en ensidighet i debatten. Det er riktig flere vil dø av varme når temperaturene stiger, men vi glemmer å si at en temperaturstigning også innebærer at færre vil dø av kulde. Folk må få vite hele sannheten, ikke bare deler av den, sier Lomborg.

KONTROVERSIELL: Ikke alle liker det når Bjørn Lomborg trekker fram positive sider ved global oppvarming, som for eksempel at det vil føre til høyere landbruksproduksjon, skogdrift og mer turisme på kort sikt. Foto: Steinar Buholm/ Dagbladet
KONTROVERSIELL: Ikke alle liker det når Bjørn Lomborg trekker fram positive sider ved global oppvarming, som for eksempel at det vil føre til høyere landbruksproduksjon, skogdrift og mer turisme på kort sikt. Foto: Steinar Buholm/ Dagbladet Vis mer

Konsekvensen er etter hans mening at milliarder av kroner kastes ut av vinduet.

- Både i 1992 i Rio og i 1999 i Kyoto har verdensledere vedtatt avtaler som de ikke har klart å følge og som om de hadde blitt fulgt, ville ha kostet 180 milliarder dollar årlig uten å gi noen miljømessig stor effekt. Vi trenger ikke en tredje Kyoto-avtale på neste års toppmøte i København, men i stedet en mindre ambisiøs avtale som vil bli fulgt opp, sier Lomborg.

Forskning

Han hovedpoeng er at store CO2-kutt ikke er mest effektivt. I stedet gjelder det å satse på forskning og utvikling av miljøvennlige energikilder og tilpasning til klimaendringene. Han mener også at mange andre spørsmål er langt viktigere enn global oppvarming.

- Det er lang mer presserende problemer i verden som sult, fattigdom og sykdommer. Ved å rette vår innsats mot disse kan vi til lavere kostnader hjelpe flere mennesker, og med langt større sjanser for suksess, sier Lomborg.

Han trekker fram at det finnes to milliarder folk ikke får nok vitaminer og mineraler i maten.

- Disse blir 17 prosent svakere enn de ellers ville ha vært og ligger 15 IQ-poeng lavere enn andre. For 2 milliarder kroner kunne Norge hjulpet disse menneskene som altså er dummere og svakere enn de behøver å være. Da ville de også blitt mer ressurssterke og bedre i stand til å tilpasse seg for eksempel klimaendringer, sier Lomborg.

Han mener det er flere årsaker til klimahysteriet.

Klimaskeptikeren

- En årsak er at de som kommer med de mest alvorlige spådommene og scenariene, får størst oppmerksomhet i mediene. Dessuten forbinder folk klimakampen med noe bra, og jeg tror de fleste mennesker ønsker å gjøre gode gjerninger. Derfor tror jeg mange er uvillige til å diskutere fakta, sier Lomborg.

Politisk ansvar

Han mener også politikere har et stort ansvar.

Politikerne har fått en fantastisk mulighet til å reise seg over vanlig politisk smålighet og framstå som om de tar ansvar for de store globale utfordringene. Men legg merke til hva de lover. Løftene de inngår er løfter som ikke skal innfris før lenge etter at de er gått av med pensjon, sier Lomborg.

En av fjorårets fredsprisvinnere, sjefen for FNs klimapanel, Rajendra Pachauri, har tidligere sammenliknet den danske professoren med Adolf Hitler. Han mener Lomborg totalt mangler respekt for mennesker og folks rett til å leve og dø der de har røttene sine.

Lomborg betrakter mennesker som nummer. Hvis man skal følge Lomborgs tankegang, var det kanskje riktig det Hitler gjorde, sa Pachauri til Jyllands-Posten i 2004.

Lomborg trekker på skuldrene av kritikken.

- Når han trekker «Hitler-kortet» så viser han bare at han har tapt, sier Lomborg.

Han mener imidlertid at Pachauri og FNs klimapanel har gjort en ganske god jobb.

- Jeg synes det er mer problematisk at Al Gore fikk fredsprisen. Han har drevet skremselspropaganda for å få oppmerksomhet, sier Lomborg.

Han håper hans egen bok og argumenter vil skape mer balanse i klimadebatten.

- Jeg tror etter hvert at folk vil gå lei av å høre om global oppvarming og at stemningen vil snu fra overbekymring til underbekymring. Jeg håper mitt resonnement bidrar til at vi kan lande på en mellomløsning, sier professoren.

Selv er han optimist med tanke på framtida.

- Vi er en ressursfull rase. Først må vi oppdage at politikk mot klimaendringer ikke har fungert og endre kurs. Jeg tror dette vil ta en del år. Så må vi satse på forskning og utvikling. Klimatrusselen er på ingen måte sivilisasjonstruende, slår Lomborg fast.Artikkelen er hentet fra dagens Miljøekstra i Dagbladet.